Bankordlisten

Nedbetalingsplanen (c) er ulik på for eksempel serielån eller annuitetslån.

Ved et annuitetslån vil du betale det samme terminbeløpet gjennom hele låneperioden gitt at renten er uforandret. Terminbeløpet består av en fast avdragsdel og en rentedel.  Etter hvert som du betaler ned på lånet blir rentedelen lavere og avdragsdelen høyere uten at selve terminbeløpet endres. Dette gir forutsigbarhet og du vet hva du har å forholde deg til fra måned til måned. Annuitetslån er idag standard låneform for alle som søker boliglån.

Hvorfor velge annuitetslån?

Et annuitetslån gir deg som kunde forutsigbarhet og dermed også en økonomisk trygghet. Denne låneformen gir deg et fast terminbeløp gjennom hele lånets løpetid kun påvirket av eventuelle rentesvingninger.  Terminbeløpet du skal betale består alltid av en avdragsdel (del av beløpet du skylder) og en rentedel. Ettersom du nedbetaler lånet blir rentedelen lavere og avdragsdelen høyrere da det du skylder stadig reduseres og det blir lavere beløp å beregne renter på.

Artikkel – Hva er forskjellen på annuitetslån og serielån

Hvordan regne ut annuitetslån?

Med et annuitetslån har du faste terminbeløp å forholde deg til hver måned gjennom hele lånets løpetid forutsatt at renten holder seg konstant. For å gi et eksempel på utregning tar vi utgangspunkt i et annuitetslån på kr 200.000,-  over 5 år med en nominell rente på 9%, etableringsgebyr på kr 2000,- termingebyr på kr 35,-.

Med dette som utgangspunkt vil terminbeløpet du skal betale hver måned bli kr 4.187,- x 60 terminer (5 år) = kr 251.220,- fratrukket opprinnelig lånesum kr 200.000,- gir dette en lånekostnad inkl renter og gebyrer på kr 51.220,-

Forsøk gjerne selv på annuitetslån kalkulatoren til smartepenger.no.

Automatisk trekk betyr f.eks. at et beløp/avdrag på lånet ditt blir trukket automatisk fra din konto på den datoen avdraget må senest være betalt (forfallsdatoen).

Enkelt forklart er avdrag det du reduserer lånet ditt med hver gang du betaler på lånet. Det vanligste er at man betaler månedlig og gjelden eller lånet du skylder banken blir da redusert for hvert avdrag du innbetaler.

Har du for eksempel et lån på kr 100.000,- med nedbetalingstid på 5 år skal du da betale lånet over 60 måneder eller terminer som det oftest kalles. Dette vil da gi deg et mnd. avdrag på kr 1.667,-Et lån består imidlertid av både avdrag, renter og termingebyr. Totalen av dette blir da terminbeløpet (summen) av det du skal innbetale hver måned på lånet.

La oss ta eksemplet ovenfor med kr 100.000,- med nedbetalingstid over 5 år (60 terminer) og en rente på 9,5%, etableringsgebyr på kr 1.500,-og termingebyr på kr 35,-. Med dette som utgangspunkt blir summen du skal betale kr 2.167,-. I eksemplet her er det tatt utgangspunkt i et annuitetslån som er den vanligste låneformen for privatpersoner i Norge.

Hvordan regne ut avdrag på lån?

Som nevnt ovenfor er annuitetslån det mest vanlige lånet i Norge og dette benyttes også som en standard for boliglån.  Det finnes imidlertid flere lånetyper hvorav serielån, rammelån og boligkreditt tilbys av de fleste boliglånsbanker. Å regne ut avdrag på lån avhenger derfor av hva slags lån man har.  På et annuitetslån vil selve avdragsdelen være lav i starten av låneperioden mens rentedelen er høyere. 

Dette fordi renten beregnes utifra hva du til enhver tid har igjen på lånet.  Ettersom du nedbetaler på lånet vil beløpet det beregnes rente av være lavere. Jo lenger ut i lånperioden man kommer vil avdragsdelen bli høyere og rentedelen lavere.

Her anbefales det å sjekke vår lånekalkulator hvor du også vil få presentert en nedbetalingsplan som viser hvordan avdragsdelen øker og rentedelen minker.  Link til denne finner du ved å klikke uforpliktende her: Lånekalkulator – Hvor mye koster lånet meg?

På et serielån vil avdragsdelen (det du faktisk betaler ned på lånet) være likt gjennom hele låneperioden mens rentedelen og omkostninger kommer i tillegg.  Dette vil derfor innebære dyrere lånekostnader i starten for så å minke utover i låneperioden.

Er lånet for eksempel på kr 100.000,- over 60 mnd (5 år) vil selve avdragsdelen være kr 1.667,- gjennom hele låneperioden.

Avdragsfrihet betyr enkelt forklart at du kun betaler renter og omkostninger på lånet.  Du betaler altså ikke ned på lånet du skylder banken som når du betaler ordinært terminbeløp bestående av både avdrag, renter og omkostninger. Avdragsfrihet er over tid ikke lønnsomt for deg som kunde da du rett og slett utsetter betaling og dermed øker lånets nedbetalingstid. Dette innebærer at lånet blir dyrere siden du vil måtte betale renter og omkostninger i perioden du har avdragsfrihet.

Søke om avdragsfrihet

Avdragsfrihet kan imidlertid være et greit økonomisk verktøy i situasjoner hvor man har en presset økonomi som for eksempel ved permittering, midlertidig arbeidsløshet eller ved andre uforutsette situasjoner slik at man får et pusterom.  Man kan imidlertid ikke bare velge selv å kun betale avdrag.

Dette er noe man bør ta opp med banken og søke om avdragsfrihet for en periode.  For å være på den sikre siden anbefales det å søke om avdragsfrihet for en lengre periode enn du tror du trenger så du slipper å søke i flere omganger.  Det er imidlertid å anbefale at du kommer i gang med å betale avdrag igjen så snart du ser mulighet for det.

Hva koster avdragsfrihet?

Å søke avdragsfrihet i banken koster ingen ting.  Det som imidlertid koster er den ekstra tiden du strekker ut låneperioden og må betale renter og omkostninger til banken.  Har du opprinnelig avtalt en låneperiode på 5 år men søker og får innvilget avdragsfrihet i 6 måneder betyr det i klartekst at du bruker et halvt år ekstra på å nedbetale lånet.

AvtaleGiro er en tjeneste med faste betalinger til bestemte mottakere. Regninger det kan være lurt å opprette AvtaleGiro på kan være mobilregninger, renter og avdrag på lån og kredittkort samt regninger på forsikringer og andre faste utgifter. Ved å opprette AvtaleGiro glemmer man faktisk ikke å betale til rett tid og man har dermed full kontroll.

Hvordan opprette en AvtaleGiro?

Når du betaler en regning til en mottaker som tilbyr AvtaleGiro, vil du få opp forslag om opprettelse av avtalegiro. Når du godkjenner forslaget, vil betalingsmottaker automatisk få melding om at de skal sende framtidige trekk som AvtaleGiro.

Du kan også opprette AvtaleGiro under eFaktura og AvtaleGiro når du er innlogget. Du trenger KID og kontonummer til betalingsmottaker.

Det kan ta alt fra 4- 8 uker før AvtaleGiroen er opprettet og fungerer. I mellomtiden må du betale regningene på vanlig måte. AvtaleGiroen er ok når regningen legger seg automatisk i Forfallsoversikten i nettbanken din.

Hva er forskjellen på e-faktura og AvtaleGiro?

AvtaleGiro er en avtale mellom deg og banken som gjør at fakturaen blir betalt automatisk på forfallsdato. Om du kun har AvtaleGiro får du fortsatt papirfaktura i posten. Betalingsmottaker plikter dermed å sende fakturaen og vise hva banken trekker fra din konto. AvtaleGiro er noe du selv kan  opprette og avslutte i din nettbank. For å opprette en AvtaleGiro trenger du KID-nummeret på fakturaen og prosessen er enkel.

eFaktura er en avtale mellom deg og banken. Faktura blir sendt til din nettbank i stedet for postkassen din. eFaktura oppretter og avslutter du enkelt i din nettbank. Dersom du kun har eFaktura må denne godkjennes hver måned i din nettbank – den blir ikke betalt automatisk. Ved å bruke elektronisk faktura som eFaktura eller e-postfaktura som det også kalles, slipper du fakturagebyr.

Dersom du har opprettet både eFaktura og AvtaleGiro, trenger du ikke foreta deg noe. Da blir fakturaen sendt til din nettbank og betales automatisk på forfallsdato. Dersom du ønsker å se din faktura finner du den i nettbanken din. Du vil også motta en mail og eller SMS med varsel om at en e-faktura ligger klar for godkjennelse i nettbanken din.

En bank er et økonomisk selskap/foretak som har som hovedoppgave å gi lån og kreditt, og kreve tilbakebetaling av dette. Banken lar deg låne penger uten at du må betale tilbake med en gang. En bank har andre rettigheter og plikter enn et finansieringsselskap.

Bankene skal oppgi hva som er deres gjennomsnittlige utlånsrente. Dette er den gjennomsnittlige renten bankens kunder har, og kan gi et inntrykk av hvilken rente du kan oppnå og få.

BankID er en elektronisk metode for sikker personlig identifisering og signering på nett. Det fungerer som en gyldig identifikasjon på lik linje med pass, førerkort og bankkort i den digitale sfæren. Den brukes for å bekrefte hvem du er digitalt, ofte når du skal logge deg inn i banken, på nettsider, programmer eller apper som skal ha tilgang på sensitiv informasjon på en sikker og trygg måte.

BankID brukes også ofte for signering av kontrakter og avtaler. Signaturen vil da være like gyldig som en fysisk signatur.
Identifisering og signering med bankID går raskt i tre enkle steg:

• Skriv inn fødselsnummeret ditt
• Bruk koden du får tilsendt fra kodebrikke, sms, app e.l
• Skriv in det personlige passordet du har valgt

Hvordan få bankID på mobil?

Det er mulig å erstatte kodebrikken med mobilen ved å aktivere bankID på mobil. BankID vil da lagre seg på SIM-kortet til mobilen din og du vil kunne logge deg inn ved å bruke mobilnummer, fødsesnummer og en pinkode du selv har valgt.

For å bruke bankID på mobil må du allerede ha aktivert bankID med kodebrikke en gang. Når du har gjort det, logger du inn i mobilbanken og aktivirer BankID på mobil (dette har de fleste bankene lett tilgjengelig i menyvalget sitt). Det tar bare noen minutter før bankID på mobil er klar til bruk. Når du har aktivert bankID på mobil bruker du mobiltelefonen din i stedet for kodebrikke når du identifisere deg på nettet.

Les mer om dette på BankID sin nettside

Hva er bankID app?

BankID app er en ny måte å logge inn i BankID på, og vil snart erstatte bankID mobil. Det er en app på mobil som fungerer på samme måte som en fysisk kodebrikke og vil forenkle autentisering og signeringen med bankID. og gi deg økt sikkerhet mot svindel på nett. Du kan laste ned bankID appen og komme i gang ved å logge inn med bankID på mobil eller en fysisk kodebrikke.

Her finner du appen for iOS eller Android.

Finansklagenemnda er et bransjebasert klageorgan som behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap og andre finansselskap.

Belåningsgraden betyr ganske enkelt hvor stort boliglån du har i boligen i forhold til boligens markedsverdi. Du beregner belåningsgraden ved å ta summen for ditt totale boliglån og dele den på verdien av boligen din.

Belåningsgraden endres over tid når du betaler ned på boliglånet, låner mer på boligen din eller hvis boligen din øker eller synker i verdi. Når du tar opp lån i banken, er belåningsgraden grunnlaget for hvilken rente du får på lånet.

Belåningsgrad på bolig

Siden belåningsgraden er grunnlaget for hvilke lånebetingelser du får vil bankene vurdere verdien på boligen din når du søker om boliglån. Dette gjør de vanligvis ved automatisk innhenting av markedsverdien av din bolig.

Noen ganger vil banken be deg om dokument som verdivurdering eller e-takst fra eiendomsmegler. Fortsett å lese avsnittet nedenfor for å finne ut hvordan du beregner belåningsgraden på bolig.

Hvordan regne ut belåningsgraden?

Belåningsgraden regner du ut ved å ta summen for boliglånet og dele den på markedsverdi av boligen din.

Eksempel: La oss si at du kjøper en bolig som har en markedsverdi på 1 000 000 kr. Boliglånet du tar er på 500 000 kr og du betaler de resterende pengene for selve boligen.

Du beregner derfor belåningsgraden ved å ta boliglånet, 500 000 kr, og dele det på boligens markedsverdi, 1 000 000 kr. 500 000/1 000 000 = 0,5 = 50 %. Belåningsgraden er derfor 50 % i dette tilfellet.

Du velger selv beløpsgrensen på for eksempel en avtalegiro. Det kan være lurt å ha en beløpsgrense som er det dobbelte av månedsbeløpet for at du skal være sikker på at betalingen blir gjennomført. Hvis beløpsgrensen er nådd, vil aldri banken trekke deg for mer enn avtalt, og da kan det hende at regninger ikke blir betalt i tide.

En betalingsanmerkning får du som en konsekvens av ubetalte regninger eller fakturaer for en vare eller tjeneste du har kjøpt, men ikke betalt for. Dersom du ikke betaler en faktura innen opprinnelse forfallsdato, vil du som oftest motta et varsel om inkasso, hvor høye purregebyr må påregnes. Blir ikke faktura betalt etter varselet er blitt sendt ut, vil et inkassokrav opprettes. Dette blir det siste steget før du eventuelt får en betalingsanmerkning registrert i ditt navn dersom den ikke betales heller.

En ubetalt faktura blir ikke automatisk til betalingsanmerkning. Det må gå minst 30 dager fra du mottar første inkassovarselet til du får en betalingsanmerkning registrert på deg.

Hvordan fjerne betalingsanmerkning?

Du har fått en betalingsanmerkning for en ubetalt faktura. Hva gjør du da?

Mange lurer på om det er mulig å fjerne en betalingsanmerkning og i såfall hvordan man skal klare det.

I hovedsak fjernes betalingsanmerkninger fire år etter at de har blitt registrert, forutsatt at kreditor ikke gjenopptar saken og tar den videre til retten eller tvisterådet. Likevel er den enkleste og beste måten å bli kvitt betalingsanmerkninger på er å betale gjelden. Da får du fjernet betalingsanmerkninger så fort pengene er mottatt og saken blir avsluttet fra selgers siden.

Hvordan sjekke at du har betalingsanmerkninger?

Hvis du er bekymret og lurer på om du har en betalingsanmerkning, er det helt gratis å kredittsjekke deg selv. Det finnes flere kredittopplysningsselskaper som du kan benytte deg av hvis du vil sjekke om du har betalingsanmerkninger. Sjekk om du har betalingsanmerkninger her.

Hvordan få lån med betalingsanmerkning?

I utgangspunktet er det ikke mulig å få et ordinært lån mens du har en aktiv inkassosak registrert på ditt navn. Likevel finnes det flere tiltak du kan få hjelp til for å kunne klare å få lån.

Dersom du eier en bolig vil du kunne refinansiering et lån med sikkerhet i bolig for å tilbakebetale inkassogjelden og få dine betalingsanmerkninger fjernet. Dette kan være den korteste veien til å rydde opp i økonomien og få et lån.

Vi i Motty kan hjelpe deg!

Ordinære bank ønsker som oftest ikke ta risiko ved å gi lån til personer med betalingsanmerkninger. Søknadene blir automatisk avslått og da har du ikke noe mulighet til å blir vurdering.

Motty kjenner bankene som typisk tilbyr lån til person som ikke har en typsik økonomi.

Søk om refinansiering med sikkerhet i bolig her.

Normalt betyr dette at du kjøper en vare og venter mellom 1–36 måneder før du må betale for denne varen, men at du må betale et gebyr. Betaler du alt innen fristen/ved forfall betaler du kun dette utsettelsesgebyret, eller eventuelle renter som har kommet på underveis i perioden.

Biinntekt refererer til den ekstra inntekten en person tjener i tillegg til hovedinntekten sin. Denne ekstrainntekten kan komme fra flere kilder, inkludert deltidsjobber, frilansarbeid, investeringer, eller annen form for sidevirksomhet.

Hvordan ser arbeidsgivere på biinntekt?

Arbeidsgiveres syn på biinntekt kan variere avhengig av selskapets bransje. Noen arbeidsgivere kan ha restriksjoner eller retningslinjer angående ansattes engasjement i biinntektens kilde.

Arbeidsgivere kan være opptatt av at biinntekten konkurrerer direkte med selskapets interesser eller skaper interessekonflikter. Det er viktig å være åpen om slike aktiviteter og forsikre arbeidsgiveren om at de ikke vil påvirke ansattes hovedoppgaver eller skape konflikter.

Noen arbeidsgivere kan også være bekymret for at biinntekt kan føre til overarbeid og påvirke produktiviteten på hovedarbeidsplassen. Klar og tydelig kommunikasjon om hvordan biinntekt balanseres med hovedoppgaver, og hvordan det ikke påvirker arbeidskvaliteten, kan være avgjørende.

Boligkreditt, også kjent som rammelån eller fleksilån, er en finansieringsløsning som gir boligeiere en stor grad av fleksibilitet. Med boligkreditt får du en fleksibel låneramme, hvor du selv bestemmer hvor mye du ønsker å bruke, og hva lånet skal brukes til. Også betaler du kun renter på beløpet du har brukt.

Hvor stor boligkreditt du kan få bestemmes av verdien på boligen din, men den kan ikke overstige 60% av boligens verdi. Dette gjør boligkreditt til et attraktivt alternativ for de som ønsker å ha tilgang til kapital uten å binde seg til faste månedlige avdrag. Boligkreditt gir låntakerne en økonomisk buffer, og muligheten til å håndtere uforutsette utgifter eller investere i prosjekter som hjemmeoppussing.

Hvordan fungerer boligkreditt?

Boligkreditt fungerer på en måte som ligner på en kredittlinje. Når du får godkjent en boligkreditt, får du en forhåndsgodkjent kredittgrense basert på verdien av boligen din. Du kan deretter trekke på denne kreditten etter behov. Det unike med boligkreditt er at du kun betaler renter på det beløpet du faktisk bruker, ikke på hele kredittgrensen. Du kan bruke pengene til hva du vil, enten det er å finansiere oppussing, betale uforutsette regninger eller investere i andre prosjekter.

Når du har brukt en del av kreditten, vil du måtte betale renter på det utnyttede beløpet. Perioden hvor du kun betaler renter, kalles renteavdragsperioden. Etter denne perioden kan det være nødvendig å begynne å betale ned på lånet, avhengig av avtalen med långiveren.

Boligkreditt rente

Det er viktig å vurdere boligkreditt renten når du velger denne lånetypen. Renten på boligkreditt kan variere avhengig av långiver, lånebeløpet, og din økonomiske situasjon. Mange boligkreditter tilbys med flytende rente, noe som betyr at renten kan endre seg i takt med markedet. Dette gir både risiko og muligheter, avhengig av renteutviklingen. Noen långivere kan også tilby fastrente på deler av boligkreditten, slik at du kan kombinere sikkerheten til fast rente med fleksibiliteten til flytende rente.

Brukskonto er en bankkonto for daglig bruk og transaksjoner. Dette er kontoen du bruker når du betaler for ting, tar ut penger med, og til å motta lønn eller andre inntekter.

Hva er forskjellen på en brukskonto og en sparekonto?

Når en brukskonto brukes til daglige transaksjoner, brukes en sparekonto til sparing. Forskjellen ligger i hvordan de ulike kontoene brukes. En sparekonto har også ofte høyere renter enn en brukskonto, og er ikke ment for hyppige transaksjoner.

Bruttoinntekt er skattepliktig inntekt og omfatter lønn og kapitalinntekt. Det vil si det du tjener før skatten er trukket fra. Inntekten kan være alt av inntjente penger i form av salg, lønn, pensjon, gevinst og bonuser. 

Bruttoinntekt er da den totale inntekten før skatt er trukket fra, og ikke det som blir utbetalt. Inntekten trenger ikke komme fra arbeidsgiver, og kan komme fra aksjer du eier, eller inntekt du har som pensjonist. 
Bruttolønn er en form for bruttoinntekt og arbeidstakere som mottar lønn får oppført bruttolønnen, skatten som trekkes fra og nettolønnen som blir utbetalt på lønnsslippen.

Bruttoinntekt når du søker lån hos Motty

Når du skal ta opp et lån vil bankene vanligvis spørre om bruttoinntekten din. Når du søker lån hos oss blir du derfor bedt om å oppgi informasjon om hva du tjener, og det vil bli gjennomført en kredittsjekk. Da ser bankene vanligvis på bruttoinntekten din fra de tre siste årene og det beløpet avgjør hvor mye du kan låne.

Definisjonen på brutto er verdi før eventuelle fradrag. Dermed er bruttolønn det du som arbeidstaker tjener før skatt blir eventuelt trukket. Det skal ikke forveksles med nettolønn som midlertidig er beløpet du får inn på lønnskontoen din.

Begrepet blir ofte brukt i forbindelse med årslønn og månedslønn. Bruttolønnen er vanligvis den summen lønn du og arbeidsgiveren blivit enige om i et lønnssamtale. Skatten blir som regel trukket automatisk fra din bruttolønn.

Hvordan regne ut bruttolønn?

Dersom du ikke vet hvor mye du tjener i bruttolønn, så vil du finne informasjon om det på din lønnsslipp. Alternativt kan du regne ut bruttolønnen ved hjelp av nettolønn og skattetrekk. Bruk denne kalkulatoren for å omregne nettolønn till bruttolønn.

Under finne du et eksempel på hvordan Henriette har regnet seg frem til sin bruttolønn.

Henriette jobber som barista på et kafé og får utbetalt en nettolønn på 20 460 kr i måneden. Hun har en fast skattetrekk på 34% og ønsker å regne ut hvor mye hun tjener i bruttolønn.

Ved hjelp av denne beregningsformelen:20 460 x 100 / (100 – 34) = 31 000, finner hun ut at hu har en bruttolønn på 31 000 kr.

Er feriepenger inkludert i bruttolønn?

Feriepenger kommer i tillegg og er ikke inkludert i bruttolønnen.

Feriepengene skal kompensere det fravær av inntekt du har i perioden du har ferie. Dersom du har feire 25 virkedager hver år i henhold til ferielovens bestemmelser skal feriepengene utgjøre 10,2 % av bruttolønnen fra de foregående året.

Les mer om hvordan du kan regne ut hvor mye du får i feriepenger i vår guide om feriepenger her. 

Hva er forskjellen på budsjett og regnskap?

Et budsjett er et verktøy som hjelper personer og familier med å planlegge hvordan de skal bruke sine penger. Et budsjett inkluderer vanligvis poster for faste utgifter som boliglån eller husleie, strømregninger, mat, transport, og også variable utgifter som underholdning eller ferier. Inntekter, enten det er lønn, pensjon eller andre kilder, er også inkludert i budsjettet. Målet med et budsjett er å sikre at inntektene dekker utgiftene og at det er rom for sparing eller investeringer.

Regnskap er en systematisk registrering, organisering og rapportering av økonomiske transaksjoner i en virksomhet eller enkeltpersoners økonomi. Det innebærer å føre oversikt over inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld for å gi et nøyaktig bilde av økonomisk aktivitet og situasjon.

Mens budsjettet setter retningen for økonomisk planlegging, gir regnskapet et bilde av hvordan disse planene blir realisert i praksis. Ved å kombinere begge verktøyene kan du oppnå bedre kontroll over din økonomi og jobbe mot dine langsiktige økonomiske mål.

Les om hvordan du lager budsjett for bedre privatøkonomi.

Byggelån er et type lån som du kan ta opp hvis du ønsker å bygge en eiendom. Lånet kan brukes til å finansiere bygging av en helt ny eiendom eller utvidelser og oppussing av en eksisterende eiendom.

Generelt utbetales byggelånet i trinn etter hvert som bygging skrider frem, og betales ut etter visse milepæler oppnådd og krav oppfylt. Det kan for eksempel være bestemt at en spesiell byggefase må være fullført før neste utbetaling skjer.

Generelt har byggelån en høyere rente enn vanlige boliglån, på grunn at risikoen er betydelig høyere for långiveren. låntakeren vil også være ansvarlig for å betale tilbake lånet, selv om byggingen ikke blir fullført.

Hvordan fungerer byggelån?

Byggelån fungerer på en litt annen måte enn vanlige boliglån. Her er noen trinn som typisk inngår i prosessen et byggelån:

1. Søknad: Først må du søke om byggelån. Du vil vanligvis måtte legge frem en detaljert plan for byggeprosessen, inkludert kostnadsoverslag, tidsplan og beskrivelse av arbeidet som skal utføres.
2. Kredittsjekk: Långiveren vil gjennomføre en kredittsjekk av deg og eventuelle medlåntakere for å avgjøre om du er kredittverdig for lånet.
3. Tildeling av lånebeløp: Långiveren vil gi et maksimalt lånebeløp basert på kostnadsoverslaget, og eventuelle krav til egenkapital.
4. Utbetaling i trinn: Byggelånet vil bli utbetalt i trinn etter hvert som arbeidet skrider frem. Dette kalles ofte for utbetalinger i «prosjektmilepæler», og hver utbetaling vil være avhengig av at visse krav og inspeksjoner er oppfylt.
5. Rentebetaling: Du vil vanligvis måtte betale renter på byggelånet fra første dag, selv om du ikke har brukt alle pengene ennå.
6. Tilbakebetaling: Når byggingen er fullført, vil du begynne å tilbakebetale lånet. Dette kan gjøres ved å konvertere byggelånet til et vanlig boliglån eller ved å betale ned hele lånet på én gang.

Et debetkort gir deg tilgang til pengene på bankontoen din. Når du bruker et debetkort for ett kjøp trekkes beløpet fra konto ditt direkte eller reserveres av banken og trekkes litt senere. Dette betyr at du kun kan bruke kortet til kjøp eller uttak innenfor beløpet du har på bankkontoen. Når du bruker et debetkort går betalingen via BankAxept, som leser om det er dekning på kortet.

Noen ganger kan du merke at det ikke er mulig å bruke et debetkort som ikke er koblet til for eksempel Visa, dette kan skje når du skal bruke kortet i en utenlandsk butikk eller nettbutikk og det er da på grunn av at de ikke har avtale med BankAxept. Hvis du skal bruke kortet til utenlandsbetalinger er det bedre å bruke et Visa-kort (også et debetkort), da går betalingen gjennom deres operatør når det ikke finnes et avtale med BankAxept.

Hva er forskjellen på debetkort og kredittkort?

Som nevnt oven trekkes pengene direkte fra bankkonto ditt når du betaler med et debetkort. Betaler du med et kredittkort er dette lånte penger, penger som du nødvendigvis ikke trenger å ha akkurat då. Med et kredittkort skjer innbetalingen ved et senere tilfelle og det kan tilkomme rentekostnader før du betalt tilbake pengene du lånt. Fordelen at bruke et debetkort er at du slipper dyre renter slik det ofte er med kredittkort. Og du kan være helt sikker på at du har råd til å betale det du kjøper. Men noen ganger kan det likevel være lurt å bruke et kredittkort, hvis du plutselig skulle ha behov for mer penger enn det du har på akkurat nå eller om du er uheldig og mister debetkort ditt kan det vara en fordel å ha et kredittkort som en sikkerhet. Mange ganger kan et kredittkort ha bedre fordeler enn et debetkort. Fordeler som reiseforsikring, flybonus, rabatt og cashback på drivstoff og dagligvarer.

Debit er en regnskapsmessig transaksjon som refererer til økningen av en ressurskonto eller en reduksjon av en gjeldskonto i regnskapet. Med andre ord betyr debit at det blir lagt til en verdi på en konto.

Deflasjon oppstår når prisene i markedet faller over en lengre periode og er det motsatte av inflasjon, hvor prisene øker. Deflasjon oppstår som et resultat av at makroøkonomien opplever en nedgangsperiode eller en lavkonjunktur.

Når folk opplever en trang økonomi i hverdagen, vil kutt i levekostnader og annet forbruk være et naturlig tiltak. Reduksjon i forbruk og etterspørsel vil i sin tur føre til at bedrifter senker prisene for å stimulere kjøp. Denne prosessen kalles for deflasjon.

Hvorfor blir det deflasjon?

Det er flere årsaker til at deflasjon kan oppstå.

Usikkerhet i fremtiden: En av de viktigste årsakene er en reduksjon i etterspørselen etter varer og tjenester grunnet usikkerhet i den økonomiske fremtiden. Det er en naturlig trend som oppstår når forbrukere har mindre å rutte med på grunn av økte priser, høy arbeidsledighet eller strammere kredittvilkår.

Overproduksjon: En annen årsak til deflasjon kan være overproduksjon av varer. Dette skjer når det produseres et større antall varer enn det markedet kan absorbere. For å kvitte seg med for mye varer, senker bedriftene prisene. Dette skaper et deflasjonstrykk i økonomien.

Endringer i valutakurser: kan også påvirke prisnivået. Hvis en nasjonal valuta blir sterkere enn andre valutaer, kan det føre til at importerte varer blir billigere. Dette kan igjen føre til at prisene på hjemlige varer senkes for å være konkurransedyktige

En digital signatur er en juridisk godkjent løsning for å signere elektroniske dokumenter, på samme måte som et navnetrekk/signatur kan signere papirdokumenter. BankID er for eksempel en sikker og godkjent ordning hvis du skal gjennomføre en digital signatur.

Dette betyr utbetaling av et lån. Det vil si at du får penger på kontoen som du skal betale tilbake etter en bestemt avtale.

Diskonteringsrente brukes til å beregne nåverdien av fremtidige pengestrømmer. Det er en viktig faktor i beslutningsprosesser for langsiktige investeringer og prosjekter. Det er derfor viktig å forstå hva det er og hvordan det fungerer. Diskonteringsrenten er også kjent som avkastningskrav, kalkulasjonsrente eller hurdle rate.

Diskonteringsrenten er ikke en fast rate, den varierer avhengig av flere faktorer som risiko, inflasjon, rentenivåer og fremtidsutsikter. Generelt sett vil høyrisiko investeringer ha en høyere diskonteringsrente enn lavrisiko investeringer. En lav risiko-investering som statsobligasjoner vil ha en lavere diskonteringsrente enn en høy risikabel investering som en oppstartbedrift.

Formel på diskonteringsrente

For å forstå hvordan diskonteringsrente fungerer, la oss ta en titt på et eksempel:

En investering som vil generere en kontantstrøm på 10 000 kroner hvert år i de neste 10 årene. Hvis vi ikke tar hensyn til inflasjon, ville vi anta at investeringen er verdt 100 000 kroner (10 000 x 10 år). Men siden penger i dag har høyere verdi enn penger i fremtiden, vil vi måtte justere verdien av kontantstrømmene til nåverdien ved hjelp av diskonteringsrenten.

Hvis vi bruker en diskonteringsrente på 5%, vil nåverdien av kontantstrømmene være 77 110 kroner. Det betyr at i stedet for å betale 100 000 kroner for å motta 10 000 kroner i 10 år, ville det være mer lønnsomt å investere 77 110 kroner nå for å motta 10 000 kroner i 10 år.

Dette er dokumenter du må ha og som du må vise banken for at den skal gi deg et lån eller en forsikring. Dokumentasjonen viser/dokumenterer for eksempel hva boligen din er verdt eller hvilken inntekt du har.  En boligtakst eller lønnsslipp er eksempler på slik dokumentasjon.

Egenkapital er penger som du selv stiller opp med for dekke en prosentvis andel av verdien på boligen du kjøper. Du kan nemlig ikke låne hele kjøpesummen på en bolig, denne andel må du ha spart opp selv. Hovedregelen er at bankene kan låne ut maksimalt 85 % av kjøpesummen, det betyr at du må ha 15 prosent egenkapital for å ta opp boliglånet.

Hvor mye bør du ha i egenkapital for å kjøpe bolig?

Krav til egenkapital ligger på 15% av boligverdien for at man skal kunne få innvilget boliglånet. Det betyr at dersom du skal kjøpe en bolig til 2 millioner kroner, vil kravet til egenkapitalen ligge på 300.000 kroner. I tillegg må du betale alle omkostninger ved boligkjøpet selv.

Boliglån uten egenkapital?

Den vanligste måten å komme unna kravet om egenkapital er ved å søke med en realkausjonist. En realkausjonist er noen som stiller sin eiendom i sikkerhet for å hjelpe deg ta opp boliglånet. Betaler ikke kunden som avtalt, kan banken tvangsselge eiendommen som ble pantsatt for å dekke utestående gjeld.

Det er ofte foreldre som stiller som kausjonister for å hjelpe sine barn til å kjøpe sin første bolig. Dette vil da være nødvendig når en person som ønsker å kjøpe bolig ikke har spart opp egenkapital selv.

Eksempel: Nora er ferdig med studiet sitt og skal flytte ut etter å ha fått seg en fast jobb. Hun ønsker å kjøpe en bolig, men har ikke hatt mulighet til å spare opp egenkapital som kreves.  Banken må då finne en annen måte å få sikkerhet av Nora. Moren til Nora – Helene – eier en bolig og kan derfor stille som realkausjonist ved å pantsette eget hus. Dette betyr at hvis Nora ikke klarer å betale tilbake låne, så vil banken ha rett til å selge boligen til helene for å dekke gjelden.

Etableringsgebyr er gjerne et gebyr man betaler for opprettelse av enkelte abonnement som f.eks. Treningssenter, boligalarm osv. De fleste av oss forbinder nok etablerings gebyr med opprettelse av lån i bank og finansieringsselskap.

Det medfører alltid kostnader å etablere nye kundeforhold for bankene selv om det i praksis er dette bankene og finansieringsselskapene lever av.

Denne kostnaden ønsker bankene å få dekket og krever derfor et etableringsgebyr eller behandlingsgebyr som det også kalles.

Etableringsgebyret er med andre ord et engangsgebyr du blir belastet ved opptak av boliglån, billån, kredittkort og kan variere fra null til mange tusen kroner. Vi i Motty anbefaler derfor på det sterkeste at du sjekker etableringsgebyret før du evt. signerer en låneavtale. Konkurransen om deg som kunde er også stor så vi råder deg også til å forhandle om etableringsgebyret.  I mange tilfeller dropper banken dette etableringsgebyret om du ber om det men aldri uoppfordret.

Etableringsgebyr på boliglån

Som regel “baker” bankene etableringsgebyret inn i selve boliglånet og billånet slik at det kommer på toppen av lånet sammen evt tinglysningsgebyr osv. Dette betyr at du faktisk også låner penger til etableringsgebyr og tinglysningsgebyr og gjør lånet og dermed den effektive renten høyere.

Det er derfor mye å spare om du forhandler med banken og får de til å droppe eller redusere etableringsgebyret. Tar du f.eks opp et boliglån over 30 år låner du da i praksis også etableringsgebyret over denne perioden. Det er også viktig å være klar over at du ved å bytte bank og dermed flytte boliglånet mest sannsynlig vil bli belastet for et nytt etableringsgebyr av banken du flytter lånet til.

Lån uten etableringsgebyr

Lån uten etableringsgebyr er oftest forbundet med kampanjer banker og finansieringsselskaper kjører i sin markedsføring for å kapre nye kunder. Dette forekommer for det meste når det gjelder forbrukslån, kredittkort og billån og da oftest i begrensede kampanjeperioder. Det betyr i klartekst at de dropper etableringsgebyret for å få deg som kunde.

Det er imidlertid ikke noe i veien for at du selv kan forhandle om å slippe etableringsgebyret ved låneopptak til boliglån, noe vi sterkt anbefaler å gjøre. Konkurransen i markedet er stor og det finnes også banker som aktivt markedsfører boliglån uten etableringsgebyr og da gjerne mot unge i etableringsfasen bankene ser for seg et langvarig kundeforhold med.

En faktura er et dokument med et betalingskrav fra en selger til en kjøper. Den inneholder blant annet viktig informasjon om hva kjøreren har kjøpt, verdien på kjøpet og hvordan den skal betales. Det finnes mange alternativer til hvordan du kan få fakturaen din. En faktura er gyldig i både fysisk samt et digitalt format.

Hva må en faktura inneholde?

Det stilles strenge krav til hvordan fakturaer skal se ut og hva en faktura må inneholde.

Under finner du  minimumskravene:

• Fakturadato
• Forfallsdato
• Fakturanummer
• Selgers navn, adresse og organisasjonsnummer
• Kjøpers navn, adresse eller organisasjonsnummer
• Beskrivelse av varen eller tjenesten som skal betales for
• Tidspunkt og sted for levering av varen/tjenesten
• Antall, mengde eller omfang av produktet eller tjenesten

Pris (totalsummen som kunde skal betale og evt. merverdiavgift med korrekt mva-sats.

Hva er fakturanummer?

Fakturanummeret identifiserer hvert enkelt regning og må kunne enkelt finnes på en faktura. Dette skal være et unikt nummer slik at det kun finnes én faktura som bruker akkurat det nummeret. Dette er et krav i bokføringsloven og er nødvendig for å kunne føre riktig regnskap og kontrollere bedriftens inntekter

Hva er fakturagebyr?

Bedrifter kan og bruker ofte fakturagebyrer i dag for å få kundene over til enklere faktureringsløsninger slik at det gjør administrasjonen enklere og billigere for bedriften.  En vanlig måte å gjøre dette på er å ta høyere gebyrer på papirfaktura slik at kundene velger den elektroniske løsningen. Fakturagebyrer kommer som et tillegg på fakturaen. Selv om gebyrer vanligvis ikke er så høye, kan det bli dyrt i det lange løpet.

Et fakturagebyr er et gebyr/beløp som skal dekke kostnadene noen har ved å sende ut faktura. Dette gebyret er som regel høyere på fakturaer som sendes til deg på papir enn for digitale fakturaer som for eksempel eFaktura og AvtaleGiro.

Fast kostnader refererer til utgifter som må betales jevnlig, uavhengig av ens inntekt eller forbruk. Disse kostnadene kommer kontinuerlig, vanligvis på månedlig basis og er forhåndsbestemt i form av avtaler eller kontrakter.

Faste kostnader varierer som oftes fra person til person, men også fra privatperson til en bedrift.

Eksempler på faste kostnader

Her er noen eksempler på vanlige faste kostnader for en privatperson:

1. Boligkostnader: Dette inkluderer husleie eller boliglån, eiendomsskatt, forsikringer og eventuelle felleskostnader.
2. Energi- og verktøyregninger: Dette kan være strøm, vann, gass, internett og telefon. Disse utgiftene kommer regelmessig men kan variere avhengig av forbruket.
3. Transport: Kostnader for transport kan inkludere utgifter til månedlig bil- eller kollektivtransport, drivstoff, parkeringsavgifter eller eventuelle avdrag på et billån.
4. Forsikringer: Alle aktive forsikringer du har tegnet og laget avtaler på, faller under denne kategorien.
5. Lån og gjeld: Dette inkluderer faste avdrag på boliglån, billån, studielån eller eventuelle andre lån man har tatt opp.
6. Medlemskap og abonnementer: Dette kan være faste kostnader for medlemskap i treningssentre, aviser, strømmetjenester, musikk- eller streamingtjenester, eller andre abonnementer man har tegnet.
7. Skatter og avgifter: Dette omfatter inntektsskatt, eiendomsskatt, kommunale avgifter eller eventuelle andre offentlige avgifter man må betale.

Det er viktig å merke seg at faste kostnader kan variere fra person til person, avhengig av ens livsstil, økonomiske situasjon og hvor du bor geografisk.

Har du god oversikt over dine faste kostnader, er det lettere å regne ut hvor mye du kan forholde deg til etter at de er betalt. Dette kan for eksempel være bra hvis du ønsker å lage en spareplan.

For å håndtere faste kostnader kan det være lurt å lage et budsjett som tar hensyn til alle disse kostnadene. Ved å ha et klart bilde av de faste kostnadene, kan man bedre styre sin økonomi og sørge for at man har tilstrekkelig med midler tilgjengelig til å dekke både faste og variable kostnader hver måned.

En fast rente på boliglånet betyr at renten under en gitt periode forblir den samme. Det er en typisk avtale om å binde fast rente du kan inngå med banken med en fastsatt varighet på avtalen. For deg som låntaker vil du vite nøyaktig hva dine kostnader er hver måned i løpet av avtalens løpetid. Din rente blir lik og uavhengig av rentesituasjon ellers. 

Perioden bankene vanligvis tilbyr sine kunder fast rente på kan variere alt fr 3 år og opp til 10 års periode.

Fordeler med fastrente

Største fordelen med en fastrente er at den skaper trygghet og forutsigbarhet i en turbulent økonomi preget av mange  høye renteøkninger. Du vet akkurat hvor mye du skal betale hver måned og kan enklere sette opp budsjetter for deg selv.

Ulemper med fastrente

Ulempen med fastrente er at historisk sett har den vært totalt høyere enn flytende rente. Det vil si at selvom du er vernet mot høye renteøkninger i vanskelig tider, så vil du også gå glipp av lavere rente i gode tider.

Når bør man binde renten?

Tallene og statistikken sier oss at flytende rente nesten alltid lønner seg i lengde. Så når bør man velge å binde renten egentlig?

Det er to faktorer vi ønsker å trekke frem. Det første er trygghet og forutsigbarhet og det andre er evne til å tåle svingninger i økonomien.

Ofte så handler det mer om trygghet og forutsigbarhet enn hva som er billigst i lengden. Uforutsette og dramatiske renteøkninger kan føre høye økninger i rentekostnader. Dette vil som konsekvens gi mindre å rutte med på ubestemt tidsperspektiv.

Andre ganger så sitter husholdninger på såpass stor gjeld i forhold til inntekt at det ikke er rom for store svingninger i budsjettet. I slike tilfeller kan fastrentelån være en stor fordel.  Om du er usikker på hva du vil velge anbefaler vi at du tar en prat med banken din, de kan vurdere din evne til å håndtere potensielle økninger i rentenivået.

Rente fastrentelån

Fast rente, på lik linje med flytende rente  styres av verdensøkonomi. Det vil si at rentenivået på begge formen for renter justeres over tid. Forskjellen på fast og flytendene rente er at når renten justeres opp og blir dyrere, så forblir din fastrentelån den samme. Det er kun inngangsrenten på et eventuelt nytt lån som endres.

Her kan du lese om bankenenes aktuelle rente på fastrentelån. https://www.norskfamilie.no/barometre/rentebarometer/fastrente/10-aar/

Bankene må regne ut om du tåler en renteoppgang på 5 % på det lånet du søker om i forhold til din egen inntekt eller de lånene du allerede har. Hvis summen av en renteoppgang på 5 % gjør at du når «femgangeren» eller mer, skal lånesøknaden i hovedsak avslås. Dette er fordi bankene skal sørge for at du ikke låner mer enn fem ganger din egen inntekt.

Dette er en hovedregel som alle kreditt- og långivere i Norge må følge når de vurderer lånesøknader. Regelen går ut på at du ikke skal låne mer enn fem ganger din egen inntekt. Dette er for å hindre at man får for høy gjeld og at gjelden ikke skal bli større enn det du klarer å nedbetale og håndtere. De må også regne ut om du tåler en renteoppgang på fem prosent. Se på disse eksemplene:

• En norsk aleneboer som tjener 430.000 kroner i året kan låne: 430.000 Kroner × 5 = 2.150.000 Kroner
• En norsk familie som tjener 750.000 kroner i året kan låne: 750.000 × 5 = 3.750.000 kroner

En finansagent operer på vegne av banker eller andre finansieringsforetak. Det vil si at finansagenten selv ikke låner ut penger til en som søker om lån – agenten sender lånesøknader direkte til banker som de har samarbeidsavtaler med.

For å gjennomføre et tiltak som for eksempel å kjøpe deg hus eller bil, krever penger. Derfor er finansiering også bare et annet ord for lån. Ved å få lån skaffer du deg den finansieriengen som skal til for å kjlpe deg huset eller bilen.

Finansieringsselskaper er kredittinstitusjoner som i stor del gir kortsiktige eller mellomlange kreditter (det vil si at de låner bort penger med avtale om at pengene blir betalt tilbake over tid med renter i tillegg) til næringslivet eller forbrukere/privatpersoner. Det er mange ulike former for finansieringsselskaper; noen driver med lån med avbetaling, faktoring, leasing og betalingskort/kjøpekort/kredittkort eller forsikringer. Mange av disse måtene å spesialisere seg på har uansett en viss likhet med vanlig bankvirksomhet.

En finansinstitusjon er en økonomisk institusjon som skaffer, administrerer og bruker penger over tid. Ordet finansinstitusjon brukes som en samlet betegnelse på banker, finansieringsselskap/-foretak og forsikringsselskaper. Disse selskapene driver med å gi finansiering på en eller annen måte til både privatpersoner, selskaper og institusjoner, for eksempel.

Finansklagenemnda (FinKN) er et bransjebasert klageorgan som behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap, og andre finansselskaper.

Et fleksilån betegnes også som rammelån, flexilån og boligkreditt.  Bankene bruker litt ulike navn på dette selv om produktet er det samme.

Hvordan fungerer fleksilån?

Kort forklart er dette en ramme du har disponibelt og tar ut av og disponerer og innbetaler som du selv vil alt etter som det passer deg enkelt og helt kostnadsfritt. Du kan ta ut alt på en gang eller du kan ta ut det du trenger der og da.

Du betaler da kun renter på det du til enhver tid har benyttet av rammen. Ofte kan det være både lurt og hensiktsmessig å ha en økonomisk buffer tilgjengelig og da kan et fleksilån være et godt alternativ til kredittkort og forbrukslån. Dette betinger at du har egen bolig og at det finnes ledig sikkerhet i boligen da banken vil notere et pant i boligen.

Fleksilån rente

Siden fleksilån, rammelån og boligkreditt er et lån med pant i bolig, hytte eller annen fast eiendom er det boliglånsrenten din som danner basis på hva du kan forvente i rente på denne type lån. Det har videre mye å si om du kan stille med sikkerhet innenfor 60% av takst eller innenfor 80% av takst. Jo bedre sikkerhet du kan stille jo bedre rente får du. Uansett vil du oppnå en bedre rente enn på et ordinært kredittkort eller forbrukslån.

Er du i tvil råder vi deg til å kontakte banken din eller oss i Motty for en uforpliktende og kostnadsfri samtale. Ta kontakt med Motty her.

Flytende rente endres i takt med rentemarkedet og påvirkes i stor grad sentralbanken som setter styringsrente. I praksis, så betyr det at du mest sannsynlig vil oppleve ulike rentenivåer i løpet av din låneperiode. Når du søker om boliglån kan du velge mellom flytende rente, fast eller en kombinasjon av begge.

Les mer om fastrente her.

Når bør man velge flytende rente?

En flytende rente følger dagens rentemarked, hvor du opplevere lavere rentekostnader når den er lav, og høyere når det motsatte skjer. Dette er gunstig for deg som tåler større svingninger i de månedlige rentekostnader, og har en høy betjeningsevne. Statistisk sett, betaler du mindre rentekostnader ved å ha et flytende boliglån i løpet av en gjennomsnittlig låneperiode på bolig.

En annen fordel med å ha flytende rente er fleksibiliteten til å gjøre endringer, flytte lånet til annen bank, nedbetale ekstraordinært eller søke om avdragsfrihet i perioder. Slike endringer er vanskeligere å få til med en fastrentelån.

Hvordan få den beste flytende renten?

Den flytende renten følger dagens rentemarked. Men det er noen ting du kan gjøre for å prøve å få den best mulige renten for deg. Ta kontakt med flere banker, og ikke nøy deg med den første renten du får. La bankene konkurrere om deg, på den måten kan du få dem til å gi deg bedre lånevilkår.

Etter hvert som du nedbetaler lånet, blir sikkerheten bedre. Derfor anbefaler vi deg å reforhandle boliglånsrente jevnlig, helst så ofte som en gang i året. Det kan også være lurt å sjekke konkurrerende banker, hvis en annen bank gir deg bedre rente er det ikke noe problem å flytte lånet til en annen bank.

Et forbrukslån er et usikret lån med en nedbetalingstid på 5 år. Du trenger derfor ikke stille med noe i sikkerhet til banken, men til gjengjeld vil lånet ha høyere renter enn andre typer lån.

Forbrukslån er et godt alternativ når uforutsette utgifter dukker opp og du trenger penger fort. Samtidig er det et høyrisikolån, og du bør prioritere å nedbetale det fortest mulig for å slippe dyre renter.

Ønsker du å vite mer om forbrukslån?

Det er mange ting folk lurer på om forbrukslån. Vi har laget en guide som tar for seg alt du trenger å vite. Les mer om forbrukslån her.

Et foretak er et firma, selskap eller en bedrift som har som hovedoppgave å drive næringsvirksomhet. Dette betyr at foretaket skal etablere, drifte og utvikle selskapet ved å bruke ulike ressurser for å få til et økonomisk resultat: tjene penger.

Forfallsdato den datoen beløpet/terminbeløpet forfaller til betaling. At noe «forfaller til betaling» betyr at du har fått en dato som frist for å betale et beløp til den som krever pengene av deg.

En formue er summen av den totale økonomiske verdien en person, en familie eller et selskap har. Dette kan være alt fra penger, verdipapirer, aksjer og fysiske eiendeler som hus, bil, båt og hytte.

Hvordan regne ut formue?

Du regner ut formuen din ved å legge sammen dine økonomiske verdier, og trekker fra gjelden din. Hvis du ser på skattemeldingen din, skal det være en oversikt over inntekt, formue og gjeld.

Når vi definerer formue, tenker vi vanligvis på nettoformue. Dette er formuen minus gjeld. Det er nettoformuen det beregnes formueskatt av. Hvis du ikke trekker fra gjelden fra formuen kalles dette for bruttoformue.

Hvordan vite hvor mye formuesskatt du skal betale?

Vi har laget en guide som tar for seg alt du trenger å vite om skatt, les den her:

Alt du trenger å vite om skatt 

Formuesverdi er en verdi som Skatteetaten bruker når de skal beregne formuesskatten. I Norge er all eiendom skattepliktig, uavhengig om eiendommen er i Norge eller i utlandet. Noen kommuner har  eiendomsskatt som også beregnes basert på formuesverdien. Tidligere kalt «ligningsverdi».

Hva er formuesverdi på bolig?

Det er den skattemessige verdien av eiendeler og eiendommer som blir brukt til å fastslå skattegrunnlaget for formuesskatten. Mange forveksler formuesverdien med boligverdien eller markedsverdien, men det er viktig å nevne at det ikke er det samme. Generelt sett er formuesverdien lavere enn begge disse verdiene, fordi den settes til en prosentvis andel av boligverdien.

Bankene gir deg lån inntil 85 % av det det koster deg å kjøpe boligen. De siste 15 % av kjøpesummen må du skaffe selv – det er din egenkapital. Flere banker går over til en ordning med «boliglån for unge» som er det samme som førstehjemslån med forskjellen at du kan bruke denne lånetypen så mange ganger du ønsker så lenge du er under 34 år. Førstehjemslånet kan tas opp som enten annuitetslån eller serielån.

En fullmakt gir en person, fysisk eller juridisk, rett til å representere en annen person, fysisk eller juridisk. Det vil si at med en fullmakt kan du gi noen andre i oppgave å utføre handlinger i eget navn med juridisk bindende virkning. Slike juridiske dokumenter kan for eksempel referere til kjøp, bestilling og salg av varer og tjenester, eller disponering av innsatte bankmidler.

Hva skal en fullmakt inneholde?

Hva en fullmakt skal inneholde kommer ann på hva fullmakten skal brukes til. Men generelt kan man si at en fullmakt må inneholde:

• Hvem som gir fullmakten
• Hvem som får fullmakten
• Hvilke handlinger den som får fullmakten kan gjøre
• Under hvilken tidsperiode fullmakten gjelder.

Hvordan gi fullmakt?

Du må være over 16 år for å gi en fullmakt, og den som får fullmakten må være over 18 år.

Mange ganger finnes det regler om hvordan fullmakten skal utformes og spesielle skjema for det formålet den skal brukes til. Slik som banken, skatteetaten eller Helsenorge har. For å finne ut hvordan du gir en fullmakt, gå inn på og les om det på den aktuelle nettsiden.

Et gebyr er en sum du betaler for ulike tjenester som tilsvarer det det koster å produsere tjenesten. Ved f.eks. et forbrukslån, vil den effektive renten variere ut fra hvilke gebyrer du kan måtte betale sammen med lånet.

Hva er gjeld?

Gjeld er kort fortalt et pengekrav. Hvis du har for eksempel lånt penger for å kjøpe enten bolig, bil, eller noe annet, er lånt beløp et gjeld du skal tilbakebetale på et tidspunkt. Gjelden har vanligvis en nedbetalingsplan med en dato på når det skal være innbetalt. Det er vanlig å betale ned en fast minimum sum i måneden som består av både renter og nedbetaling av lån..

Hvordan sjekke hvor mye gjeld du har?

På Gjeldsregisteret.no kan du gratis sjekke hvor mye gjeld du har. Gjeldsregisteret henter inn uppgifter om usikret gjeld så som forbruksgjeld, kredittkortgjeld og lån med sikkerhet (hos tredjepart.) Du kan enkelt sjekke gjelden din ved å logge inn på gjeldsregistret.no med bankID.

Hvordan bli kvitt gjeld?

Mange ender opp med å ta på seg for mye gjeld, og da ender de opp i en vanskelig situasjon hvor de ikke klarer å betale den tilbake. Her gir vi deg noen gode tips om hvordan du kan bli kvitt gjelden din raskere.

Få oversikt over gjelden

Det første du bør gjøre hvis du vil bli kvitt gjelden din er og få en oversikt over din økonomi og gjeld. Det kan være en god idé å lage et regneark med oversikt over hvor mye gjeld du skylder hver kreditor. Det er også viktig å finne ut av hvor mye renter og gebyrer du betaler hver måned.

Refinansiere dyre lån og kredittkortgjeld

Nå som du har oversikt over gjelden din er det på tide å se på muligheten for refinansiering og dermed redusere kostnadene med bedre lånebetingelser. Dersom du basert på din oversikt finner ut at du betaler alt for mye i renter og gebyrer, så kan du være en god idé å søke om et refinansieringslån.

I mange tilfeller lønner det seg å samle all gjelder, ved å ta opp et refinansieringslån. Finn ut av hvor mye du kan spare ved å søke om refinansiering 

Lag et budsjett

Etter at du nå har fått oversikt over gjelden din og (forhåpentligvis) fått bedre lånebetingelser, er neste steg å lage et budsjett. Budsjettet skal hjelpe deg til å finne ut av hvor mye du klarer å betale tilbake på gjelden din i måneden og hvor fort du kommer til å betale den ned. I budsjettet legger du inn alle inntekter og utgifter du har hver måned og det du sitter igjen med kan brukes til å betale ned på gjelden din.

Betal raskare ned på lånet

Hvis du nå har refinansiert dyre lån og kreditter du har.  vil du mest sannsynlig ha lavere månedlige lånekostnader og kan på den måten betale ned mer på lånet hver måned.

Tips! Gå gjennom budsjetten din og se hva du betaler mye på og hvor du kan redusere kostnadene. Det kan hende du bruker unødvendig mye penger på klær eller nye dingser. Gjør da om budsjettet slik at mer penger går til nedbetaling av gjeld – på den måten vil du raskare bli kvitt gjelden.

Et gjeldsbrevlån er et lån du har fått ved at du har signert et gjeldsbrev.

Gjeldsgrad påvirker hvor mye du kan få i boliglån og hvilke betingelser du får på lånet. Det er derfor nyttig å vite sin gjeldsgrad, og det er overraskende enkelt å regne seg frem til!

Hva betyr gjeldsgrad? 

Gjeldsgrad handler om hvor mye gjeld du har i forhold til inntekt og/eller egenkapital. Det brukes når du skal måle forholdet mellom disse faktorene – enten det gjelder en bedrift eller en privatpersons økonomi. Gjeldsgrad er vanligvis uttrykt som en prosentandel eller et forholdstall, og forteller hvor mange ganger inntekten din du kan låne. 

Formel for gjeldsgrad

For å beregne gjeldsgrad deler du samlet gjeld på årlig inntekt. Det vil si alt du har av gjeld; fra studielån til kredittkortgjeld, og deler dette på brutto årsinntekt. Summen du får av denne formelen er din gjeldsgrad. Avhengig av om den er lav eller høy, indikerer den hva du kan få i lån basert på din inntekt og gjeld.

Hva er forskjellen på gjeldsgrad 1 og 2? 

Gjeldsgrad 1 og 2 er en slags gruppering som sammenligner deg med andre lånesøkere med tilnærmet lik alder og inntekt. 

Gjeldsgrad 1 viser hvor mye av bruttoinntekten din som er gjeldsrenter og særfradrag, mens gjeldsgrad 2 representerer størrelsen på gjelden i forhold til penger du har tilgang til på konto.

Totalt sett får du lavere rente og mindre månedlige kostnader ved å gjøre dette. Dette er dette som kalles refinansiering. Da får du én lånegiver å forholde deg til og du betaler én faktura.

En gjeldsordning er en ordning for å komme seg ut av en alvorlig økonomisk vanskelig situasjon. Denne løsningen skal hjelpe deg når det er utfordrende eller umulig å betale ned gjelden. Målet med gjeldsordning er å unngå å være i gjeld for resten av livet.

Gjeldsordning innebærer at du må leve på et minimumsnivå økonomisk i en periode, ofte 5 år. Samtidig vil du kunne beholde en del av inntekten til nødvendige bo- og levekostnader. Resten av inntekten må gå til å betale gjelden. Gjelden som ikke er betalt ved slutten av gjeldsordningsperioden, vil bli slettet, forutsatt at skyldneren har overholdt vilkårene for gjeldsordningen. Gjeldsordning oppstår ofte som et resultat av gjeldssanering.

Hva er offentlig gjeldsordning?

Dersom det er utfordrende å avtale en gjeldsordning med kreditorene, vurderes muligheten for å gå inn i en offentlig gjeldsordning. Dette er regulert i lovfestet Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning. Målet med denne loven er å sikre at skyldneren har tilstrekkelige midler til livsopphold samtidig som kreditorene får en rimelig andel av det skyldneren kan betale.

Loven spesifiserer hvilke betingelser som må oppfylles for å kvalifisere for en gjeldsordning. Etter å ha gjennomført en offentlig gjeldsordning, vil skyldneren i hovedsak være gjeldfri og uten betalingsanmerkninger.

Gjeldsregisteret skal hindre at du får for mye usikret gjeld fordi slike lån er dyre og kan ofte skape gjeldsproblemer eller økonomisk krise for noen. Ordningen er derfor en beskyttelse for de som ikke klarer å tøyle sine grenser, en begrensning for aktører som er ivrige med å låne ut penger og en sikkerhet for bankene selv.

Dine usikrede lån og størrelsen på rentene du har fått, registreres derfor på din personlige side i Gjeldsregisteret. Alle som har tilgang til denne oversikten er du selv, alle kredittopplysningsselskapene, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå.

Gjeldsrenter er egentlig det samme som det vi enkelt kaller for renter. Gjeldsrenter er prisen man betaler banken for å låne penger.

Når du låner penger, enten det er et boliglån, billån eller et forbrukslån, krever långiver og banker gjeldsrenter. Gjeldsrenter beregnes vanligvis som en prosentandel av det totale lånebeløpet, og belastes låntaker regelmessig, vanligvis månedlig.

Hvor finner jeg gjeldsrenter?

På årsoppgaven vil de totale årlige kostnadene for gjeldsrenter bli presentert. I tillegg vil gjeldsrenten også være tilgjengelig på dine månedlige kontooversikter for lån og kreditter.

Grunnbeløp, også kalt G, er et viktig begrep i Norge som brukes for å regne ut forskjellige stønader og trygder. Det blir satt hvert år av Stortinget og øker for å følge pris- og lønnsendringene i landet. Grunnbeløpet er grunnlaget for å bestemme minstenivået for støtteordninger, som pensjoner, arbeidsledighetstrygd, sykepenger, og uføretrygd.

Grunnbeløpet 2023

Grunnbeløpet (G) per 1. mai 2023 er 118 620 kroner. Denne økningen representerer en ny verdi som er viktig for å forstå økonomien i Norge. Stortinget har bestemt det nye beløpet, og det påvirker direkte støtteordningene for folk. Endringene i grunnbeløpet påvirker mange nordmenns økonomi og viser samfunnets innsats for å sikre et minimumsnivå av økonomisk støtte.

Grunnbeløpet og uføretrygd

Grunnbeløpet har spesiell betydning for uføretrygd, som er støtte for de som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Nivået på uføretrygden er knyttet til grunnbeløpet, så hvis grunnbeløpet øker, justeres også uføretrygden. Dette påvirker direkte de som mottar denne støtten, og en økning kan bety bedre økonomisk trygghet for dem.

Samlet sett er grunnbeløpet viktig for velferden i Norge. Det viser ikke bare hvordan økonomien går, men har også direkte effekt på hverdagen til folk som er avhengig av støtteordninger. Ved regelmessige justeringer sørger grunnbeløpet for at samfunnet fortsetter å være rettferdig og støttende, selv når økonomien endrer seg.

Dette gjelder blant annet hvem som er eier av eiendommen og om det for eksempel er et pantelån som eiendommen har som byrde og er pliktet til å ta hensyn til. Hver enkelt eiendom har sitt eget blad i dette registeret.

Dette er en forpliktelse/en byrde som knyttes vanligvis til eiendom, men også til biler og båter. Ofte er slike heftelser pantedokumenter, festekontrakter, borett, forkjøpsrett og bruksrett. En heftelse er en tinglyst forpliktelse som betyr at det ligger en begrensning i eierens rettigheter på eiendommen fordi heftelsene skal respekteres.

Hva er høyrentekonto?

En høyrentekonto er en type bankkonto som tilbyr en høyere rente enn brukskontoen eller lønnskontoen din. Dette kan være et attraktivt alternativ for de som ønsker å spare penger og få en høyere avkastning enn det som tilbys på en vanlig bankkonto uten å ta høy risiko. .

Fordelen med høyrentekonto er at du får innskuddsrente fra første krone du setter inn, og oftest slipper å betale gebyrer for å overføre mellom kontoene dine. Det er en enkel måte å spare penger på, og hvis du vanligvis sparer penger på en vanlig bankkonto, kan det være smart å vurdere å bytte til et høyrentekonto i stedet.

Høyrentekonto rente

Høyrentekontoer kan tilbys av banker, kredittforeninger og andre finansinstitusjoner, og de kan ha ulike vilkår og betingelser. Vanligvis har høyrentekontoer et høyere minste innskudd eller lengre bindingstid enn en vanlig innskuddskonto, men de kan også ha andre fordeler som gratis uttak eller høyere rentesatser for større innskudd.

Hvor mye rente på høyrentekonto?

Renten på høyrentekonto varierer basert på hvilke bank som tilbyr kontoen og den generelle rentenivå satt av sentralbanken. Det er viktig å huske at dersom du enkelt kan ta ut dine penger, at renten kan variere og justeres over tid. Derfor er det lurt å sjekke med forskjellige banker eller finansinstitusjonen jevnlig for å sikre at du får den beste renten tilgjengelig.

Husbanken gjennomfører statens boligpolitikk og hjelper kommunene med å ordne bolig til vanskeligstilte i boligmarkedet. Det vil si at Husbanken kan hjelpe de med lav inntekt og høye utgifter med bostøtte, startlån og grunnlån.

Husbanken har to ulike lån, og én støtteordning: Startlån, Grunnlån og Bostøtte.

Hva brukes IBAN-nummer til?

Dersom du skal motta betaling fra utlandet, trenger avsenderen IBAN-nummeret ditt, hvis du skal betale til utlandet fra et norskt konto trenger du mottakarens IBAN-nummer.

Ved en internasjonal betaling bruker du IBAN-nummer som ofte består av en kombinasjon av tall og bokstaver som skal identifisere land, bank og kontonummeret ditt.  Ditt vanlige norske kontonummer kan altså ikke brukes når du enten mottar eller sender penger til utlandet.

Hvor finner jeg IBAN-nummeret mitt?

På de aller fleste banker kan du finne ditt IBAN-nummer inne i nettbanken, ellers kan du kontakte banken din og få det opplyst. Alle som har et norsk kontonummer vil kunne få tilgang til et IBAN-nummer.

IBAN er basert på ditt eksisterende kontonummer i banken med et tillegg av 4 tegn. Du kan også finne ditt iban-nummer ved å bruke denne kalkulatoren.

IBAN står for International Bank Account Number. Et IBAN-nummer er et internasjonalt kontonummer som brukes i tilfeller hvor du betaler til og fra utlandet. Enkelt forklart er det kontonummeret du bruker dersom penger enten sendes eller mottas internasjonalt.

Hva brukes iban-nummer til?

Dersom du skal motta betaling fra utlandet, trenger avsenderen IBAN-nummeret ditt, hvis du skal betale til utlandet fra et norskt konto trenger du mottakarens IBAN-nummer.

Ved en internasjonal betaling bruker du IBAN-nummer som ofte består av en kombinasjon av tall og bokstaver som skal identifisere land, bank og kontonummeret ditt.  Ditt vanlige norske kontonummer kan altså ikke brukes når du enten mottar eller sender penger til utlandet.

Hvor finner jeg mitt iban-nummer?

På de aller fleste banker kan du finne ditt IBAN-nummer inne i nettbanken, ellers kan du kontakte banken din og få det opplyst. Alle som har et norsk kontonummer vil kunne få tilgang til et IBAN-nummer.

IBAN er basert på ditt eksisterende kontonummer i banken med et tillegg av 4 tegn. Du kan også finne ditt iban-nummer ved å bruke denne kalkulatoren.

Ikke-fradragsberettigede kostnader er utgifter som du ikke kan trekke fra på skatten. Disse inkluderer personlige utgifter som ikke har noen direkte sammenheng med å tjene penger eller drive virksomhet. Disse kostnadene regnes som private og støttes derfor ikke skattemessig. Eksempler på ikke-fradragsberettigede kostnader er:

• Personlige måltider og familiereiser.
• Bøter eller gebyrer betalt for lovbrudd.
• Utgifter til hobbyer eller fritidsaktiviteter.

Hva er fradragsberettigede kostnader?

Fradragsberettigede kostnader er utgifter som er nødvendige for å oppnå, sikre og vedlikeholde inntekt, og som dermed kan trekkes fra din skattepliktige inntekt. Disse kostnadene må være direkte knyttet til inntektsgivende arbeid eller virksomheten. Noen vanlige eksempler er:

• Reisekostnader i jobbsammenheng.
• Kjøp av utstyr eller verktøy som er nødvendig for arbeidet.
• Leie av lokaler for bedriftsbruk.

Omkostninger, eller driftsutgifter, er vanligvis fradragsberettigede hvis de er direkte knyttet til drift av virksomhet eller inntektsgivende aktivitet. Dette kan være:

• Administrative kostnader som kontormateriell og telefonutgifter.
• Reklame og markedsføring.
• Regnskapstjenester og juridisk bistand.

Det er viktig å dokumentere disse kostnadene for å kunne føre gyldige fradrag på skattemeldingen.

Inflasjon refererer til en økning i priser på varer og tjenester over en periode,  noe som fører til at kjøpekraften reduseres. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert økt etterspørsel, stigende kostnader for produksjon og økte avgifter. Det motsatte av inflasjon kalles deflasjon, og betyr at det generelle prisnivået faller.

Høy inflasjon kan føre til en økning i levekostnadene og en reduksjon i økonomisk vekst, mens lav inflasjon kan bidra til stabil økonomisk vekst. Det er derfor viktig for sentralbankene å overvåke og regulere inflasjonen for å opprettholde en stabil økonomi.

Målet for pengepolitikken er at en årlig vekst i konsumprisene på rundt  2 prosent.

Hvorfor blir det inflasjon?

Inflasjon oppstår når det er en økning i tilbudet av penger i økonomien sammenlignet med et begrenset tilbud av varer og tjenester. Dette fører til en økning i etterspørselen etter varer og tjenester, noe som igjen fører til en økning i prisene.

En annen faktorer som kan bidra til inflasjon kan være stigende kostnader knyttet til produksjon av varer og tjenester. Dette skjer som følge av høyere råvarepriser, lønnsøkninger  og økte avgifter og skatter. Det er viktig å merke seg at inflasjon kan påvirke økonomien både positivt og negativt, avhengig av nivået og tidsperiode det oppstår i.

Hvorfor det oppstår inflasjon kan skyldes flere årsaker, her forklarer vi noen:

Høy etterspørsel:

Folk ønsker å kjøpe mer enn bedrifter og bedrifter kan produsere.

For rask og omfattende utvidelse av pengemengden: Hvis sentralbanken i et land forsyner store mengder penger raskere enn produksjonstakten øker, så stiger prisene mens verdien av penger synker.

Forventninger til økte priser:

Hvis husholdninger og bedrifter tror at prisene i samfunnet vil øke, kan det hende de ansatte ønsker å bli kompensert med høyere lønn, noe som gjør at bedriftene igjen må kompensere med økte priser. Da kan økonomien havne i en vanskelig å bryte en oppadgående spiral med økte priser og lønninger. Det er derfor mulig å skape inflasjon ved å forvente det.

Stigende produksjonskostnader:

Bedrifter kan bli tvunget til å øke prisene på tjenester og varer dersom produksjonskostnadene blir dyrere. Dette kan skje som følge av for eksempel økte råvarepriser, økte energipriser eller at lønningene har steget.

Inflasjonen i Norge

Per skrivende stund (feb.2023) er Inflasjonen i Norge relativt høy i forhold til et normalår, men den har dempet seg betydelig siden oktober i år. Mellom oktober 2021 og 2022 lå prisveksten på hele 7.5 %. Dette er betydilg mye høyere enn det som er ønskelig i en normal situasjon (2 prosent)

Når det generelle prisnivået stiger, er det inflasjon i Norge.  Prisnivået måles på månedlig basis og kalles Konsumprisindeksen.

Her kan du se dagens konsumprisindeksen og hva som tidligere har vært.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen

Inkasso er prosessen å kreve penger fra en kunde (bedrift eller privatperson) som ikke betalt en regning i tid. Dersom regninger og annen gjeld ikke betales innen fastsatt tid, kan den som skal motta pengene kreve innbetaling mot den som skal betale ved å sende vidare saken til inkasso.

Inkassovarsel og krav

Et inkassovarsel er en siste påminnelse om betaling og kun et varsel før saken kan bli sendt til inkasso, du kan unngå at saken sendes til inkasso ved å betale varslet i tid. Et inkassovarsel er noe som må sendes til deg før den kan sendes videre til inkasso. Inkassovarselet kan sendes først 14 dager etter at den opprinnelige regningen har fortalt, og du har minst 14 dager betalingsfrist. Det finnes regler for hvordan penger kan kreves in. Disse finner du i inkassoloven og inkassoforskriften.

Hvis regningen går videre til inkasso vil inkassosalær bli pålagt, det betyr at du må betale en høyere sum enn den opprinnelige fakturaen. For å unngå ytterlige kostnader er det derfor viktig å betale inkassovarslet i tid hvis du har mulighet.

Lån med inkasso

Hvis du har inkasso , er banker vanligvis mer skeptiske til å gi deg lån. Men, det er noen banker som likevel kan tilby lån hvis du eier egen bolig og kan stille den som sikkerhet for lånet. Du kan da få refinansiering og få betalt gjelden du har slik at inkasso og betalingsanmerkninger blir fjernet. Les mer om lån med inkasso og betalingsanmerkninger her.

Inkassokrav er det same som inkassovarsel.

Ofte får vi purringer før inkassokravet. Purringer minner deg på at du ennå ikke har betalt det du skylder. Har du fått purring eller inkassovarsel må du i tillegg ofte betale et gebyr eller en forsinkelsesrente. Det er ikke krav om at det skal sendes purring først til den som ikke betaler innen fristen, så det kan komme et inkassovarsel med en gang fristen for betaling har gått ut. Alle skal få et inkassovarsel før andre tiltak for pengeinnkreving settes i gang. Alle inkassovarsler skal sendes etter kravene i inkassoloven § 9, med en betalingsfrist på minst 14 dager. Et inkassovarsel kan sendes fra fordringshaveren/kreditoren selv, fra et inkassoselskap eller fra advokat med inkassobevilling.

Å innfri et lån vil si et lån betales ned i sin helhet.

De pengene du setter inn i banken skal være trygge. Det er de fordi Bankenes sikringsfond garanterer for de pengene du har satt inn selv om for eksempel banken eller finansinstitusjonen må legge ned driften.

Norske banker/finansinstitusjoner er medlemmer av den norske innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond. Fondet sikrer innskudd på inntil 2 millioner kroner per person i hver bank, bortsett fra de rentene som du kan har tjent opp. Grensen på 2 millioner kroner per person, gjelder selv om du har flere kontoer i samme bank.

Kassekreditt er et kortsiktig lån til en bedrift. Det vil si at banken gjør et maksimumsbeløp tilgjengelig for bedriften, og at bedriften kan låne dette beløpet hvis de trenger det.

Det avtales på forhånd hvor lenge kreditten/maksimumsbeløpet er tilgjengelig, og som regel gjelder den for ett år av gangen.

Kausjon er et juridisk rettslig begrep som kort forklart innebærer at den som stiller kausjon står ansvarlig om lånetaker selv ikke er i stand til å betjene gjelden.

Det er ikke uvanlig at bankene ber om sidesikkerhet i form av kausjon ved kjøp av bil eller bolig.

Har man eksempelvis barn som skal inn på boligmarkedet stiller ofte foreldre enten som kausjonister og også sidesikkerhet i sitt eget hus eller hytte. Som kausjonist er man da medansvarlig for gjelden.

Å stille kausjon for andre, enten det er samboer, barn, øvrig familie eller venner er et stort ansvar og må derfor vurderes nøye. Vi anbefaler på det sterkeste å sette seg grundig inn i hva et kausjonsansvar innebærer. Det kan f.eks føre til at du selv får avslag på en lånesøknad da gjelden du har kausjonert for blir lagt til din egen gjeld og samlet gjeld kan da bli vurdert for høy til at banken kan innvilge ytterligere lån.

For mer informasjon om ansvar og faktiske forhold rundt kausjon kan du lese artikkelen Langseth Advokat firma har skrevet om faren ved kausjon.

Det er to typer kausjonsansvar; selvskyldnerkausjon og simpel kausjon. Ved selvskyldnerkausjon betyr det at kreditor vil kunne kreve kausjonisten straks et forsøk på å få betaling hos hovedskyldneren ikke lar seg gjøre.

Det spiller ingen rolle om hovedskyldneren rent faktisk kan betale. Selvskyldnerkausjonisten garanterer derfor både for skyldnerens betalingsevne og betalingsvilje.

En simpel kausjonist kan ikke kreves før kreditor har forsøkt alle muligheter for å få dekning for lånet og inndrivelse av dette hos hovedskyldner, altså den du har stilt kausjon for.

Ved simpel kausjon er det altså kun betalingsevnen det kausjoneres for. Om kausjonsansvaret er en selvskyldnerkausjon eller simpel kausjon bør fremkomme av avtalen mellom kausjonisten og kreditor. Det er en gjengs oppfatning at en kausjon skal regnes som simpel kausjon hvis det ikke fremgår at den er en selvskyldnerkausjon.

Kausjon for boliglån?

Den vanligste formen for kausjon kalles realkausjon som vil si at banken får sidesikkerhet altså tilleggsikkerhet i kausjonistens bolig eller hytte.

Har man eksempelvis barn som skal inn på boligmarkedet stiller ofte foreldre enten som kausjonister og også sidesikkerhet i sitt eget hus eller hytte. Som kausjonist er man da medansvarlig for gjelden.

Som kausjonist har du kort sagt stilt deg ansvarlig for den del av gjelden du har garantert for enten det er hele gjelden eller deler av den. I verste fall kan banken faktisk begjære kausjonistens bolig tvangssolgt om det ikke finnes andre muligheter for å inndrive gjelden.

Hva er en kausjonist?

Stiller du som kausjonist betyr det kort forklart at du stiller som medansvarlig for at lånet blir betalt.  Kan ikke lånetaker betale gjelden sin vil banken kunne gå på kausjonisten og kreve gjelden oppgjort. Kausjon er dermed en ekstra sikkerhet for banken som låner ut penger.

Kausjonister er ofte foreldre eller nær familie som kausjonerer for sine barn ved for eksempel kjøp av bolig.

Hvem kan være kausjonist?

I utgangspunktet kan hvem som helst være kausjonist.  Det vanligste er imidlertid foreldre eller nær slekt som stiller kausjon eller realkausjon for sine barn ved for eksempel kjøp av bolig eller bil. Enten fordi barna ikke har nok egenkapital eller fordi banken krever mer sikkerhet enn hva de vurderer som verdi på boligen eller bilen som skal kjøpes. 

Å stille kausjon for andre, enten det er samboer, barn, øvrig familie eller venner er et stort ansvar og må derfor vurderes nøye.  Vi anbefaler på det sterkeste å sette seg grundig inn i hva et kausjonsansvar innebærer.  Det kan f.eks føre til at du selv får avslag på en lånesøknad da gjelden du har kausjonert for blir lagt til din egen gjeld og samlet gjeld kan da bli vurdert for høy til at banken kan innvilge ytterligere lån.

Har man eksempelvis barn som skal inn på boligmarkedet stiller ofte foreldre enten som kausjonister eller også som realkausjonister med sidesikkerhet i sitt eget hus eller hytte. Som kausjonist og realkausjonist er man da medansvarlig for gjelden som hovedlånetaker påtar seg

Krav til inntekt

Bankene har strenge rammer å forholde seg til, rammer som er vedtatt av Finanstilsynet. Man kan strengt tatt ikke ha mer i gjeld enn 5 ganger brutto årsinntekt.  Tjener man eksempelvis 500.000 kroner kan samlet total gjeld ikke overstige  2,5 millioner kroner.. Har du fra før studiegjeld på 500.000 kroner og i tillegg billån på 100.000,- betyr det at maks lån til bolig blir 1,9 millioner kroner.  I tillegg skal man kunne takle en renteoppgang på 5%. 

Krav til egenkapital

I tillegg sier boliglånsforskriften  at det skal stilles egenkapital for 15% ved kjøp av bolig.

Skal du eksempelvis kjøpe en bolig til 3 millioner kroner betyr dette et egenkapitalkrav på 450.000 kroner . Dette legges til grunn når banken skal vurdere en lånesøknad.  Går man utover disse rammene kan en kausjonist være en løsning.

En kausjonist kredittvurderes på lik linje med lånetaker.  Har kausjonisten betalingsanmerkninger, aktiv inkasso, er arbeidsledig, har for høy alder eller selv har for høy gjeld i forhold til egen inntekt vil kausjonisten ikke bli godkjent av banken.

Kall det gjerne en kommune- eller fylkeskasserer eller skatteinnkrever. Kemneren er en tjenestemann i kommunen som har ansvaret for å hente/kreve inn skatter og avgifter. Fikk du for eksempel penger igjen på skatten eller en skattesmell? Da er det kemneren som behandler dette.

Dette er omtrent det samme som kreditt du har tilgjengelig på et kredittkort. Kontokreditt er en konto der det står et maksimumsbeløp som du kan bruke hvis du vil og når du vil. Rentene begynner å løpe hvis du først begynner å bruke den tilgjengelige kreditten.

Hva en kreditor er kan forklares med en person, bedrift eller institusjon som har krav på en ytelse fra en annen part. Ytelse kan være pengebeløp, tjeneste og lignende men nevnes oftest i sammenheng med pengebeløp.  Har man lån er det banken eller den du skylder penger som er kreditor.  Har man handlet på kreditt og betalt en vare med kredittkort vil kredittyter benevnes som kreditor. Kreditor kan også benevnes som fordringshaver og kravshaver.

Kreditor er altså den som har penger eller tjenester til gode mens debitor er den som skylder eller er skyldner av penger eller tjenester. Har man forhåndsbetalt en vare eller tjeneste men ennå ikke fått varen eller tjenesten betegnes man som realkreditor.

Kreditt er et annet ord for lån. Å få kreditt betyr at du får låne penger uten at du må betale (tilbake) med en gang. Et boliglån er også kreditt, men når vi vanligvis bruker ordet kreditt, så snakker vi om kredittkort og kontokreditt.

Kredittforsikring er en forsikring for bedrifter som tilbyr kreditt til kundene sine. Denne forsikringen dekker en del av tapet hvis kundene ikke klarer å tilbakebetale kreditten. Det finnes to typer kredittforsikring: Kausjonsforsikring og kundekredittforsikring.

Når du søker om kredittkort vil kredittkortselskapene og bankene foreta en kredittsjekk av deg hvor de innhenter opplysninger om gjelden du har i dag via Gjeldsregisteret, inntekten din, sivilstand, boforhold osv. 

Basert på dette og kredittkort selskapets/bankens egne policy regler komme frem til en kredittscore som danner grunnlag for hvor høy kredittgrense de kan innvilge deg.

Artikkel – Hvordan kan jeg øke min kredittscore?

Kredittgrense er kort fortalt maksimalt av hva kredittkort selskapene og bankene mener er øvre grense av hva du kan betjene.

Hva er en vanlig kredittgrense?

Det er altså ikke gitt at du får innvilget ønsket beløp ved søknad om kreditt. Basert på vurderingen av din betjeningsevne og kredittscore vil du kanskje bli tilbudt et lavere beløp. De fleste kredittkortene har en nedre og øvre kredittgrense hvor nedre grense normalt er på 5.000 – 15.000 kroner mens øvre grense normalt er fra 50.000 – 100.000 kroner. Enkelte kredittkort har øvre grense på 150.000 kroner.  Her kan du lese mer om kredittkort 

Hvordan øke kredittgrensen?

I tilfeller hvor du ønsker å øke kredittgrensen anbefaler vi at du sjekker med kredittselskapet eller banken du allerede har kreditt i om å få øket denne fremfor å søke om enda et kredittkort annet sted.  Flere kredittkort gir økte kostnader i form av flere termingebyr, etableringsgebyr og dårligere økonomisk oversikt. 

Det er også negativt om du skal søke annet lån til f.eks ny bolig, bil osv. All usikret gjeld som kredittkort og forbrukslån vil fremkomme i Gjeldsregisteret som kredittkortselskapene og bankene sjekker når de behandler en søknad om kreditt og lån.

Har du vært påpasselig med å betale dine kredittkort regninger i tide vil det normalt sett holde med at du tar en telefon til kredittkort selskapet eller banken og ber om forhøyet kreditt eller du kan kontakte oss i Motty og vi vil bistå deg med dette og samtidig gi deg uforpliktende og kostnadsfritt råd for hva som lønner seg i ditt tilfelle.

Har du mange kredittkort kan det i mange tilfeller lønne seg å samle disse i et forbrukslån for å få redusert utgifter og bedre oversikt.

Artikkel – Hva er et forbrukslån?

Kredittkort er et betalingskort som har en kredittramme – det vil si en viss sum med tilgjengelig kreditt/penger. Denne typen lån og kreditt er som regel rentefrie i en kort periode (for eksempel i én måned). Renter av det du har brukt av kreditten begynner å løpe på om du ikke betaler tilbake det du har brukt før denne fristen har gått ut.

Kredittopplysninger forteller en långiver de registrerte kredittopplysningene dine. Det betyr hva du har i gjeld, hva du for eksempel har til gode/tilgjengelig av kreditt du har på kredittkort eller for eksempel rammelån og andre opplysninger som må til for å vurdere noens kredittverdighet.

Dette betyr at det er en viss risiko for at en person eller en motpart ikke oppfyller sine plikter etter en avtale. I et låneforhold handler kredittrisikoen om at låntager ikke oppfyller låneavtalen.

En kredittsjekk er kort fortalt en vurdering av din økonomiske situasjon som forteller din evne til å betale tilbake det du skylder. Din økonomiske fortid, nåværende økonomi och eiendeler du eier analyseres og gir svar på kredittværdigheten din.

Det en vanlig at bankene tar en kredittsjekk når du søker om lån, da får bankene en indikasjon om hvordan du kommer til å klare av å betale lånet.

Hvordan kredittsjekke seg selv?

Er du nysgjerrig på din kredittverdighet og ønsker å foreta en kredittsjekk av deg? Det finnes flere kredittopplysningsselskaper som tilbyr dette.

Les mer om hvordan Kredittsjekk deg selv og administrer kredittsperre hos vår samarbeidspartner og kredittopplysningsselskapet Bisnode.

Hvem kan gjennomføre kredittsjekk?

Det er et kredittopplysningsselskap som gjennomfører kredittsjekker etter at det får en beställning om det. I Norges finnes det strenge lovverk runt kredittsjekk. En kredittsjekk kan kun gjennomføres dersom det finnes saklig grunn til det.

Det er derfor kun når du handler varer på kreditt eller tar opp lån som en kredittsjekk kan rettferdiges, da selskapet trenger å vite din evne att betale tilbake de du sylder.

Øke kredittscore

Din kredittscore er et tall som sier noe om din økonomiske situasjon. Tallet er basert på ulike faktorer som for eksempel gjeld, inntekt, alder og eventuelle betalingsanmerkninger.

Hvis du søker om lån har du derfor større sannsynlighet at få lånet godkjent hvis du har en høy kredittscore. Men hvordan kan du øke kredittscore din? Her gir vi noen tips.

• Spar penger til egenkapital
• Bli kvitt inkasso og betalingsanmerkninger
• Refinansiere smålån
• Betale av raskere på gjelden din
• Fast inntekt

Se artikkelen – Hvordan kan jeg øke min kredittscore? 

Et lån er en avtale mellom to parter der den ene parten låner ut penger, og den andre parten forplikter seg til å betale tilbake lånet etter avtale. Långiver er den som gir deg lån, låntager er den som tar opp lån.

Denne sikkerheten kan for eksempel være eiendeler som bil, båt, hus eller annen fast eiendom. Da får banken pant i disse eiendelene helt til lånet er tilbakebetalt. Og, hvis du ikke betaler avdragene , har de rett til å bruke denne panten/sikkerheten til å få dekket tapene sine.

Dette er det beløpet du har lånt av for eksempel en bank, der renter og gebyrer ikke er regnet med. Se også hovedstol.

Et låneeksempel er en indikator, eller en pekepinn, på hva et gjennomsnittlig lån hos en bank koster. Dette eksemplet tar utgangspunkt i et lånebeløp, en viss nedbetalingstid og den effektive renten slik at du skal se hva dette lånet vil koste deg.

Dette er det samme som betalingsforsikring. Ved å ta opp forsikring på et lån, får du dekket det månedlige beløpet/terminbeløpet hvis det skulle skje en uventet hendelse som gjør at du ikke lenger klarer å oppfylle pliktene du har til en låneavtale. Slike uventede hendelser kan for eksempel være sykdom eller arbeidsledighet.

Dette er den som gir deg lån. Dette er for eksempel en bank eller en finans- eller låneinstitusjon.

Banker og låneinstitusjoner har ofte lånekalkulatorer på nettsidene sine. Lånekalkulatoren regner ut et estimat/eksempel på hvor stort ditt månedlige avdrag blir med tanke på hvor mye du vil låne. Du fyller inn et ønsket lånebeløp og nedbetalingstid i kalkulatoren, og så regner den ut et estimat for deg der renter blir regnet med.

For å få et estimat over hva et lån vil koste, prøv vår lånekalkulator her.

Renten er prisen du må betale for å låne penger, så lånerenten er den renten du betaler for lånet.

Dette er en takst som gir långiver et grunnlag for å vite hvor mye man kan låne på eiendommen. En lånetakst ligger i området 80–85 % av verditaksten. Verditaksten skal tilsvare markedsverdien av eiendommen.

Dette er de kravene som blir stilt til deg som lånesøker, og som må være oppfylt for at du skal få utbetalt lånet.

En låntaker er den personen som låner penger.

Hva er definisjonen på likviditet?

Likviditet betyr betalingsevne.  Har du god likviditet enten som privatperson eller i et selskap betyr det kort og godt at du til enhver tid har midler til å betale dine regninger og forpliktelser til forfall.

God likviditet

Eksempelvis kan man si at en privat person eller firma  som har en buffer i form av en sparekonto vil ha en god likviditet og dermed står rustet til å takle uforutsette utgifter som oppstår når vaskemaskinen eller kjøleskapet ryker uventet eller at du får en ekstra kostnad på bilen. Vi anbefaler derfor sterkt å sette av penger på en sparekonto hver måned. 

Dårlig likviditet

En person som ikke har oppsparte midler og tømmer lønnskontoen hver måned har dårlig likviditet og dermed kan få store problemer ved uforutsette utgifter som tannlegeregning, svingninger i inntekter om du har provisjonsbasert lønn eller blir permittert eller i verste fall blir arbeidsledig.

Et selskap som har en reserve i form av egenkapital og bufferkonto vil stå bedre rustet og dermed ha en bedre likviditet og økonomisk styrke enn et selskap som mangler dette.  Har selskapet mye utestående betalinger hos sine kunder og disse pengene ikke kommer inn til forfall enten grunnet konkurs eller dårlig likviditet og økonomisk kontroll vil selskapet selv komme i en situasjon hvor likviditeten blir dårlig og man vil få problemer med å betjene løpende kostnader.

Eksempel på likvide midler

Likviditet er et uttrykk for om det er nok penger tilgjengelig til å dekke faste, løpende og uforutsette kostnader. Eksempel på likvide midler kan være sparepenger og kontanter.

Fondskonto og børsnoterte aksjer kan også regnes som likvide midler da de enkelt kan selges og dermed omgjøres til kontanter.

Å ta opp et forbrukslån eller et kredittkort for å dekke opp for likvide midler kan i visse tilfeller være en løsning men da MÅ man være sikker på at dette kan gjøres opp og innfris innen rimelig tid.  I motsatt fall frarådes dette på det sterkeste da det kan forverre din økonomiske situasjon og dermed likviditet betraktelig.

Råd for likviditet

For å oppnå kontroll og dermed til enhver tid kunne være mest mulig likvid anbefaler vi i Motty AS følgende:

• Sett opp et budsjett over faste og løpende kostnader som husleie, alle typer lån og kreditter, forsikringer, matbudsjett, barnehage, bilkostnader, strømutgifter, abonnement som aviser, blader, TV/streaming osv……
• Opprett en sparekonto og sett inn et fast beløp hver måned med direkte trekk fra lønnskonto.
• Viser det seg at utgiftene er større enn eller tilnærmet lik inntektene har du dårlig likviditet og bør dermed raskest mulig gjøre tiltak.

Disse tiltakene kan være følgende:

• Si opp abonnement du strengt tatt ikke trenger.
• Ta en runde med forsikringsselskapet og sjekk om du kan få billigere forsikringer enten i selskapet du allerede har eller gå en runde med andre forsikringsselskap.
• Få en oversikt over dine forbrukslån og kredittkort og se om du kan få samlet de ved en refinansiering og dermed få redusert kostnadene. Her kan det være mye å spare både på rente og ikke minst termingebyr og fakturagebyr. Eier du bolig med ledig sikkerhet kan det være lønnsomt å samle kort og forbrukslån med sikkerhet i boligen og dermed oppnå betydelig lavere rente.
• Sett opp et matbudsjett og gjør innkjøp en gang i uken fremfor småhandling hver dag.
• Sjekk mobilabonnement om det kan være noe å spare på å bytte abonnement eller mobil selskap.
• Er du på etterskudd med lån, snakk med banken og sjekk om du kan få forlenget betalingstiden og dermed få lavere terminbeløp eller om det finnes andre løsninger.
• Er du gift, samboer eller lever i partnerskap er det viktig at dere snakker sammen og er samstemte for å finne en løsning. Å lukke øynene og fortrenge en vanskelig økonomisk situasjon vil raskt forverre situasjonen og likviditeten og kan fort ende opp i at man i verste fall blir erklært insolvent som betyr betalingsudyktig og ender opp i personlig konkurs hvor alle eiendeler inkludert bolig, bil og annet vil bli overført et konkursbo og solgt eller auksjonert bort for å dekke opp ubetalte krav. Personlig konkurs er altså “siste utvei¨ om man over tid har slitt med å dekke sine utgifter og kostnader. Les gjerne mer ved å klikke på link til Konkursrådet.

Likviditetsgrad 1 og 2

For selskap snakker man ofte om likviditetsgrad hvilket gjenspeiler hvor god likviditeten i selskapet er.  Vi har likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2.

Sjekker man for eksempel et selskap på regnskapstjenester som https://proff.no er det likviditetsgrad 1 som oppgis i nøkkeltallene for bedriften.

Likviditetsgrad 1 er kort og godt forholdet mellom bedriftens omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

For å regne ut ut dette trenger vi da å vite summen av omløpsmidlene og den kortsiktige gjelden. Omløpsmidler forstås her med kontanter og andre eiendeler som raskt kan omsettes og dermed omgjøres til kontanter mens kortsiktig gjeld forstås som gjeld som kan gjøres opp innen 1 år.

I likviditetsgrad 2 regnes ikke verdien av varelageret inn som omløpsmidler og anses derfor ikke som raskt omsettelig verdi.

Formel for utregning av likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Viser balanseregnskapet at summen av omløpsmidler er 2.860.000 kroner og den kortsiktige gjelden i selskapet er 2.810.000 kroner. Likviditetsgrad 1 blir da som følger:

2.860.000 / 2.810.000 = 1,02.

Bedriftsøkonomisk sett heter det seg at likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2 mens kilder som regnskapsregisteret Proff.no sier at under 1 er ikke tilfredsstillende, over 1 som tilfredsstillende, over 1,5 som god og over 2 som meget god.

Formel for utregning av likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld.

Vi benytter de samme tallene som ovenfor men tar hensyn til en varelager verdi på 625.300 kroner.

Likviditetsgrad 2 blir da ( 2.860.000 – 625.300) / 2.810.000 = 0,79

Bedriftsøkonomisk sett sier man at likviditetsgrad 2 bør være høyere enn 1 for å regnes som god.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Quisque et metus leo. Proin ultricies lacus in est rhoncus, eu interdum odio dignissim. Sed at ex sit amet elit tempor lobortis nec eu sapien. Fusce neque mi, pretium quis sapien eget, semper eleifend urna. Sed eleifend efficitur efficitur. Aenean rutrum, velit vel consectetur gravida, nibh sapien suscipit enim, ac laoreet est urna sed purus. Aliquam vestibulum semper tortor ut tempor. Donec hendrerit dui vitae facilisis posuere.222

Å ha en medlåntaker betyr at man tar opp et lån sammen med en annen. Det vil si at flere personer er ansvarlig for at lånet betales tilbake. Har du en medlåntaker kan det ofte øke muligheten for å få ta opp et lån.

Eier du allerede et hus eller leilighet i dag og vurderer kjøp av ny bolig? Årsakene til dette kan være mange og er slett ikke uvanlig. Det kan være familieforøkelse og du trenger større plass, det kan være jobbsituasjonen som gjør at du må flytte osv.  Det kan da oppstå en situasjon hvor  du trenger finansiering til kjøp av ny bolig før du har solgt den gamle eller før du har mottatt oppgjøret for den gamle boligen. Dette kalles mellomfinansiering.

Hva er mellomfinansiering?

Ved en mellomfinansiering låner banken ut nok penger til at du i en kortere, gjerne avtalt periode kan eie 2 boliger samtidig.  I denne perioden må du da betjene både det ordinære boliglånet og i tillegg mellomfinansieringslånet.

Finner du ut i samarbeid med banken din at du har økonomi til dette kan en mellomfinansiering være en god løsning. Det tryggeste økonomisk sett er imidlertid å selge før man kjøper nytt og det er slett ikke uvanlig å selge med en klausul om overtakelse litt frem i tid. 

På den måten får man signert kontrakt om salg og kan benytte tiden frem til overtakelse på kjøp av ny bolig. På denne måten slipper man å ta opp et mellomfinansieringslån og står dermed tryggere økonomisk sett.

Hva betyr mellomfinansiering?

Det betyr kort forklart at du i en periode har 2 lån. Ett mellomfinansieringslån på den nye boligen hvor banken tinglyser et tilleggspant i din eksisterende bolig  samtidig som det ordinære boliglånet også må betjenes. 

Bankens pant vil overføres til ny bolig på det tidspunktet du overtar den nye boligen. Du har med andre ord 2 lån som løper parallelt og må betjenes. Når gammel bolig er solgt og oppgjøret er kommet vil mellomfinansieringslånet avsluttes og det etableres og tinglyses et nytt ordinært boliglån på den nye boigen.

Hvordan fungerer mellomfinansiering?

Faktisk er så det slik at de fleste som kjøper ny bolig i Norge i dag gjør dette før de har solgt sin gamle bolig.  På denne måten er de dermed sikret å ha et bosted i perioden man ser etter ny bolig.

I slike tilfeller må de fleste av oss ha en mellomfinansiering da vi rett og slett ikke har oppsparte midler til å kjøpe ny bolig uten å ta opp nytt lån.

Det er ikke uvanlig at et mellomfinansieringslån er avdragsfritt. Dvs. at du kun betaler renter og gebyrer.

Her kan du lese mer om Hva er avdragsfrihet og hvordan søke om det?

Om dette er ønskelig og aktuelt for deg bør du snakke med banken din om en slik ordning.

En mellomfinansieringsperiode avtales gjerne med banken og normal varighet er alt fra 6 – 12 måneder. Jo kortere tid jo bedre økonomisk sett for deg som kunde.

Hva koster mellomfinansiering?

Er man i en situasjon hvor man må ta opp et mellomfinansieringslån er dette noe man avtaler med banken sin.  Enkelte banker som OBOS banken tilbyr samme betingelser på mellomfinansieringslån som på ordinært boliglån mens andre banker igjen har ulike prismodeller basert på sikkerheten du kan tilby. Med sikkerhet menes det her forholdet mellom takst/verdi på boligen og hva du allerede har i gjeld på boligen.

Det tas også hensyn til egenkapital. Har du for eksempel en takst eller verdivurdering på gammel bolig på 5 millioner og du har restgjeld på 3 millioner betyr det at du har en egenkapital på 2 millioner som blir hensyntatt ved kjøp av ny bolig.  Jo høyere egenkapital jo bedre rentebetingelser får du på mellomfinansiering og nytt lån til ny bolig.

Et mellomfinansieringslån medfører også tinglysningskostnader og etableringsgebyr som kan variere fra bank til bank.

Et usikkerhetsmoment ved mellomfinansiering er alltid hva du får for boligen som skal selges og dermed påvirker egenkapitalen du sitter med ved kjøp av ny bolig.

Mellomfinansieringseksempel:

Har du eksempelvis et lån på 2 millioner på eksisterende bolig i dag og tar opp et nytt lån på 4 millioner til ny bolig vil du i mellomfinansieringsperioden betale på 2 lån.

Med en grei rente på begge lån og avdragsfri periode på mellomfinansieringslånet til ny bolig vil den totale månedlige kostnaden være ca 21.000 kroner i måneden.

Så snart den gamle boligen er solgt og det gamle lånet er oppgjort og mellomfinansieringslånet er omgjort til ordinært boliglån med pant i den nye boligen vil du kun sitte igjen med det nye lånet. Beregnet månedlig kostnad blir da ca 13.000 kroner om vi tar utgangspunkt i en nedbetalingstid på 25 år og en rente på 3,65%. Du vil da betale både renter og avdrag.

Mikrolån eller smålån er en form for forbrukslån med stort sett lav maksimumssum. Smålån har som regel kortere nedbetalingstid enn man har på lån med større summer.

At noen misligholder lånet sitt betyr at en låntaker ikke klarer å betale tilbake slik låneavtalen sier. Dette kan få alvorlige konsekvenser for låntakeren fordi man kan ende opp med økonomiske problemer og at dette også kan gjøre det vanskelig å få lån i fremtiden.

Morarente er en forsinkelsesrente. Hvis du ikke betaler innen fristen som er satt, legges forsinkelsesrenten på i tillegg.

Namsmannen er en offentlig institusjon underlagt Politiet og lenmannsetatet og har oppgaven med å inndrive private tvangsforretninger. I situasjoner hvor du som skyldner ikke klarer å betjene dine krav og gjeld> blir gjerne Namsmannen også benevnt som Namsfogden koblet inn for å tvangsinndrive kravet om man da ikke er kommet til enighet gjennom Forliksrådet som er det laveste leddet i rettsapparatet for sivile saker. 

Er du f.eks uenig i en faktura eller pengekrav og motsetter deg å betale vil du først motta en purring, deretter inkassovarsel.  Mottar du et inkassokrav fra inkassoselskap og fortsatt mener kravet er urettmessig kan du omtviste kravet.  Kreditor kan da oversende saken til Forliksrådet som består av 3 lekpersoner og 3 varapersoner.  Taper du saken der og du ikke betaler kravet innen 14 dager overføres inkassosaken og kravet til Namsmannen for inndrivelse.

Når kommer namsmannen på døra?

Om den som skylder penger fortsatt ikke betaler kravet etter å ha hatt saken oppe i Forliksrådet og saken er overført namsmannen for inndrivelse kan namsmannen tvangsinndrive kravet eller foreta tvangssalg av eiendeler som hus, bil, inventar osv. 

Namsmannen kommer ikke som i gamle dager på døra.  Du vil motta et brev som forklarer prosessen.  Er du for eksempel skyldig husleie kan namsmannen begjære utkastelse og i ytterste konsekvens tvangsflytte møbler og skifte lås i døra.

Les mer om: Hva er inkasso? 

Hvor mye kan namsmannen trekke i lønn?

I de situasjoner hvor fordringer er overført Namsmannen for inndrivelse vil det normalt sett iverkerksettes trekk i lønn hos arbeidsgiver.  Dette kalles tvangstrekk i lønn. Namsmannen har full tilgang til arbeidstakerregisteret og kan dermed sjekke om skyldner er i fast jobb. 

Tvangstrekk i lønn er en effektiv måte å få inn krav på og dermed også den mest benyttede måten for Namsmannen å inndrive skyldig beløp på..

Prosessen her er slik: Skyldner får tilsendt et brev fra Namsmannen hvor man må redegjøre for sine faste utgifter hver måned. Det er videre opprettet faste satser for hvor mye man trenger til livsopphold som Namsmannen benytter seg av ved utregning av tvangstrekk i lønn. 

Alle inntekter som kommer i tillegg til nødvendig livsopphold vil da trekkes av lønnen før skyldneren får utbetalt sin lønn. Det sendes også et brev til arbeidsgiver som blir bedt om å redegjøre for den ansatte sin lønn, bonuser og evt. økonomiske goder og arbeidsgiver blir så pålagt å etablere tvangstrekk i lønn. Et tvangstrekk kan illegges i 24 måneder av gangen og må deretter fornyes.

Har skylderen ikke fast inntekt og tvangstrekk i lønn ikke er mulig vil Namsmannen kunne ta pant i eiendeler som bolig, bil, båt osv og i neste omgang begjære disse eiendelene solgt for å dekke kravet.

En hovedregel er at det ikke skal tas utlegg eller trekk i mer enn det som er nødvendig for å dekke opp kravet

Nedbetaling betyr at du betaler ned på lånet slik at det gradvis blir mindre. Du kan betale tilbake alt eller mye som du vil, men det er mest vanlig å ha en lengre nedbetalingstid, spesielt på store lånebeløp. Nedbetalingstiden bestemmes av den som låner ut penger – ofte sammen med kunden.

Dette er den tiden du har på å betale tilbake et lån, altså antall år du har å betale ned lånet på.

Vanligvis snakker vi om netto og brutto når det gjelder lønn. Nettolønn betyr den lønnen du har etter at skatten er trukket fra. Bruttolønn er den lønnen du har før skatten trekkes fra.

Den nominelle renten kan defineres som rentesatsen før det tillegges etableringsgebyr, termingebyr, tinglysningsgebyr (gjelder lån med pant),fakturagebyr og alle andre kostnader forbundet med etablering og drifting av et lån eller kreditt. Gebyrer, avgifter og andre kostnader er dermed ikke inkludert i den nominelle renten og er det som skiller mellom nominell og effektiv rente.

Nominell rente er også ofte det banker og finansinstitusjoner markedsfører seg med og er deres grunnrente også kalt nominell rente.

Et lånetilbud  med lav nominell rente men med høyt etableringsgebyr og dyre termin og fakturagebyr kan dermed føre til at den effektive renten kan bli høy og hva lånet til syvende og sist vil koste deg kan bli dyrt. 

Nettopp av den grunn anbefaler vi i Motty alltid å sammenligne tilbud fra flere banker for å finne det beste tilbudet.  Via vårt samarbeid med 18 banker gjør vi denne tjenesten gratis og uforpliktende for deg.

Formel for å regne ut nominell rente

Det finnes både formler og rentekalkulatorer på nettet som beskriver dette både enkelt og mer grundig både for innskudds og lånerente. Uansett anbefaler vi våre kunder å sette seg grundig inn i rente terminologien og få fastsatt hva et lån virkelig vil koste deg.

Link til formel for utregning av nominell rente kan du f.eks finne på nettsiden til prosent.no eller ved å klikke deg inn på denne linken: https://www.prosent.no/skole-utdanning/matematikk/hvordan-regne-renter-beregning-og-informasjon/

Forøvrig bistår våre kunderådgivere i Motty deg både gratis og uforpliktende med å finne det beste tilbudet og gir deg informasjonen du måtte ønske om både nominell rente og effektiv rente.

Når du kjøper bolig kommer det noen kostnader i tillegg til kjøpesummen, og disse kalles for omkostninger. Det er vanlig å prate om omkostninger ved boligsalg, og det er viktig å ta stilling til hvilke omkostninger som kommer i tillegg til prisen på boligen. Hvor stor summen for omkostninger blir kommer an på om du er selger eller kjøper, og om det er en andelsbolig eller selveierbolig, og salgssummen. Disse kostnadene er viktige å ta i betraktning når man kjøper eller selger en bolig, da de påvirker den totale utgiften.

Noen av de vanligste omkostningene er:

• Dokumentavgift: 2,5 % av kjøpesummen.
• Tinglysingsgebyr: Kostnad for å tinglyse eierskiftet.
• Eierskiftegebyr: Avgift til borettslag eller sameie for å registrere ny eier.

Å rydde i gjelden kan bestå av å samle sammen dyre forbrukslån eller kredittgjeld inn i et nytt lån med bedre rente-betingelser enn du har hatt. Det er noen få banker i Norge som har spesialisert seg på dette, og Motty har slike samarbeidsbanker. Omstartslån kan også kalles spesiallån.

Dette er det samme som nominell rente eller debitorrente. Nominell rente er selve rentesatsen på et lån. Denne renten inneholder ikke alle andre kostnader som kommer i tillegg; gebyrer, omkostninger o.l. Se også effektiv rente.

For eksempel kan du låne penger til å kjøpe hus, men huset blir den sikkerheten banken trenger for å være trygge på at de får tilbake pengene hvis du ikke skulle klare å håndtere lånet allikevel. Da er huset pantsatt og banken/låneinstitusjonen er panthaver. Panthaver kan for eksempel selge huset for det pengekravet de har til deg.

Dette er en skriftlig attest fra tinglysingskontoret som viser hvilke panter som ligger på en bestemt bolig.

Hvis du kjøpt bolig og tatt opp lån har du avgitt pant til banken for å få innvilget lånet.

For at banken skal gi deg lån for en bolig trenger de sikkerhet hvis du ikke kan betale. Derfor kan boliglån ha lavere rente enn andre lån. Det er også vanlig at stille bilen som sikkerhet ved kjøp av bil.

Et pantedokument viser at eiendelen (bolig eller bil) er stilt som sikkerhet for lånet. Pantedokumentet signeres av deg som tatt opp lånet og dermed godtar du at en långiver kan overta eiendommen, eller deler av den som er stilt som sikkerhet hvis du ikke klarer å betale tilbake på lånet.

Pantedokument med urådighet

De fleste eiendommer i Norge selges i dag via eiendomsmeglere eller med bistand av advokater.  Når kjøpekontrakt er inngått og signert av både selger og kjøper vil ofte megler tinglyse en sikring i eiendommen.

Dette kalles et pantedokument med urådighet. Dette sikrer at selger i mellomtiden frem til tinglysning av skjøte til ny eier ikke kan ta opp nye lån eller selge eiendommen på nytt. Så fort eiendommen er tinglyst på ny eier vil dette pantedokumentet slettes.

En sikring eller urådighetserklæring kan også være aktuell i andre sammenhenger foruten ved eiendomsoverdragelser.  En slik urådighetserklæring kan også skrives inn i et allerede tinglyst pantedokument.

Arver man for eksempel en hytte som har vært i familien i generasjoner og man ønsker at det skal forbli slik kan man tinglyse et forbud mot at eiendommen skal selges eller pantsettes hvilket betyr at den som står registrert med grunnbokshjemmel til eiendommen i grunnboka ikke fritt kan bestemme over eiendommen.

I slike tilfeller må man innhente samtykke fra en på forhånd bestemt person for å kunne selge eller tinglyse dokumenter på eiendommen. Via Kartverket sine nettsider kan man laste ned «Erklæring om rettighet i fast eiendom» til bruk i slike tilfeller.

Les mer om pantsette eiendommen hos kartverket

Noe man også bør være klar over ved en tinglyst urådighet er at denne kun stanser frivillige inngåtte avtaler. Den stanser ikke tinglysning av tvangsforretninger som ved tvangssalg og gir heller ikke vern mot hjemmelshaver kreditorer.

Urådighet betyr helt enkelt at du ikke råder hundre prosent over eiendommen selv så lenge det er et pantedokument med urådighet tinglyst på eiendommen.

Et pantelån er et lån med sikkerhet. Boliglån og billån er typiske pantelån.

Det betyr at banken tar sikkerhet i noe, en bolig eller bil (vid bilkjøp). Når banken har en sikkerhet i noe verdifullt,  så tilbyr den som regel lavere renter og lengre nedbetalingstid enn å usikret lån som forbrukslån. Årsaken til disse fordelene er at banken føler seg trygg når den har sikkerhet i noe. Om lånet misligholdes og ikke betales kan banken realisere eiendommen for å få dekke inn gjelden.

Les mer om lån med pant i bolig

Hvem kan ta pant i bolig?

For å få lån med pant i bolig må du eie bolig eller annen eiendom som du kan stille som sikkerhet. Eier du bolig sammen med noen må denne personen gi sitt samtykke til at ta pant i boligen.

Når banken har pant i bolig trenger de ofte ikke stille like høye krav til betalingsevne som inntekt, arbeidssituasjon eller betalingsanmerkninger som på et lån uten sikkerhet. Derfor kan et lån med pant i bolig være en løsning for noen som havnet i en dårlig økonomisk situasjon.

Har du havnet i en dårlig økonomisk situasjon og trenger hjelp? Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg her.

Det er viktig å forstå at selv om passiv inntekt kan virke som en enkel måte å tjene penger på, krever det betydelig innsats og tid i begynnelsen for å etablere inntektskildene. Dette kan inkludere å investere i eiendom, opprette digitale produkter eller utvikle en blogg eller YouTube-kanal med annonseinntekter.

Når passiv inntektstrømmer er etablert, kan de potensielt generere inntekt regelmessig med minimalt vedlikehold. Dette gir en mulighet til å tjene penger selv mens man sover, er opptatt med andre aktiviteter eller på jobb.

Les mer om tips til passiv inntekt.

Dette er inntekten til personlige skatteytere og trygdede. Det vil si arbeidsinntekt, pensjoner, sykepenger, fødselspenger, dagpenger og personinntekt for aktive eiere som kommer inn under delingsmodellen

Inntektene dine omfatter vanligvis lønn, stipend, pensjon eller andre former for inntekt du mottar regelmessig. På samme måte inkluderer privatøkonomi også dine eiendeler, for eksempel bolig, bil og sparekontoer. Samt gjeldsforpliktelser, som lån eller kredittkortgjeld.

Det kan være nyttig å utarbeide en plan for din privatøkonomi for å få bedre oversikt over din økonomiske situasjon og prioritere faste utgifter. Da er det smart å sette opp et budsjett.

Les mer om hvordan du setter opp et budsjett for bedre privatøkonomi.

Når man snakker om økonomi, hører man ofte ordet  «realrente». Men hva betyr realrente egentlig? La oss dykke inn i betydningen av realrente.

Realrente er en økonomisk indikator som viser forskjellen mellom den nominelle renten og inflasjonen. Det er realrenten  som kan beregne den faktiske avkastningen på en investering eller innskudd etter at inflasjonen er tatt i betraktning. Med andre ord er realrenten den reelle verdien av avkastningen.

La oss se på et eksempel: hvis du har plassert 100 000 kroner i en bankkonto med en årlig nominell rente på 5 %. Da vil det virke som om du vil tjene 5000 kroner i renter i løpet av ett år. Men hvis inflasjonsraten er 3 %, vil den reelle avkastningen eller realrenten være 2 %.

Dette betyr at den faktiske verdien av avkastningen på investeringen din er 2 % og 2000 kroner, etter at inflasjonskostnadene er innregnet.

Realrenten er en viktig indikator av flere grunner. Det gir låntakeren et mer nøyaktig bilde av investeringen og avkastningen. Ved å se på realrenten/justere for inflasjonen, får du et klarere bilde av den faktiske økonomiske vinningen eller tapet.

For det andre påvirker realrenten hvordan folk bruker og sparer pengene sine. Når realrenten er høy, vil flere spare pengene sine, fordi sparepengene faktisk vil øke i verdi over tid. Men når realrenten er lav, blir det mindre attraktivt å spare, og folk kan velge å bruke mer penger med en gang.

Oppsummering

For å oppsummere er realrente den faktiske avkastningen på en investering eller innskudd etter at inflasjonen er tatt i betraktning. Den hjelper oss med å forstå den virkelige verdien av penger.

Rentersrente refererer til prosessen der renter opptjenes på tidligere akkumulerte renteinntekter. Dette kalles for renters rente effekten. Renten genererer med andre ord ytterligere renteinntekter i fremtiden ved å legge tidligere opptjente renteinntekter til hovedstolen.

For eksempel, hvis du har en investering på 1000 kroner som gir 5% årlig rente, vil du ha 1050 kroner etter ett år. Hvis du lar disse 1050 kronene stå i investeringen og den fortsetter å gi 5% årlig rente, vil du etter to år ha 1102,50 kroner, og så videre.

Rentes rente kan være en kraftig kraft som kan øke verdien av en investering betydelig over tid. Jo lenger tid du lar pengene dine samle renter på renter, jo mer vil investeringen din vokse.

Renters rente formel

For å beregne rentes rente, kan du bruke følgende formel:

A = P(1 + r/n)^(nt)

Hvor:

A er det endelige beløpet, inkludert både hovedstolen og rentene som har blitt samlet inn over tid.

P –  er hovedstolen eller det opprinnelige beløpet du investerer.

r –  er den årlige renten i desimalform.

n –  er antall ganger renten blir beregnet i løpet av ett år.

t – er antall år du vil investere pengene.

For eksempel, la oss si at du vil investere 10 000 kroner i et innskuddsbevis som gir 4% årlig rente i 5 år, der renten beregnes én gang i året:

A = 10 000(1 + 0,04/1)^(1*5)

A = 12 166,40

Det betyr at du vil ha 12 166,40 kroner etter 5 år med investeringen din.

Husk at denne formelen kun gir deg en omtrentlig beregning, andre faktorer som gebyrer og skatter kan påvirke det endelige resultatet av investeringen.

Salgspant er et juridisk begrep som brukes innenfor kjøps- og salgsavtaler for å sikre en kreditorgjeld. Det er en form for panterett som gir selgeren retten til å holde på eiendommen eller varen som er solgt, inntil kjøpesummen er fullt betalt av kjøperen. Salgspant gir en sikkerhet for selgeren i tilfelle kjøperen ikke oppfyller sine forpliktelser til å betale.

I praksis fungerer salgspant ved at selgeren beholder eiendomsretten til varen selv om den fysisk er levert til kjøperen. Dette betyr at dersom kjøperen ikke betaler for varen som avtalen sier, har selgeren rett til å ta tilbake varen. Salgspant kan gjelde både for løsøre, som for eksempel elektronikk eller møbler, og fast eiendom.

Når bruke salgspant?

Salgspant brukes vanligvis i situasjoner der kjøperen betaler i avdrag eller på kreditt. Det kan være nyttig i en rekke bransjer, for eksempel bilhandel, elektronikkhandel eller møbelhandel, der kjøpere ofte foretar store kjøp og betaler i delbetalinger over tid.

Et samlelån er det samme som et refinansieringslån. Det er et lån som tas opp for å betale ned ett eller flere gamle lån og/eller kredittkortgjeld. Forskjellen på refinansieringslån og forbrukslån , er at med et refinansieringslån får du ikke pengene utbetalt fra banken. I stedet vil banken betale ned de gamle lånene direkte og gi deg et nytt lån. Istedenfor at du betaler unødvendige renter og gebyrer på flere og ulike lån, ender du opp med en totalt bedre rente og mindre månedlige kostnader med et refinansieringslån. Du får mer oversikt og færre långivere å forholde deg til.

Et serielån kan defineres som et lån med variable terminbeløp. Terminbeløpet er det du som låntaker betaler banken hver måned/betalingstermin og består av renter, avdrag og termingebyr. Har du serielån vil avdragsdelen være lik gjennom hele nedbetalingstiden.

Rentedelen vil derimot være variabel; høy i starten og blir lavere etter hvert som du betaler ned på lånet. Se link til serielånskalkulator nedenfor nedenfor:

Hvorfor velge serielån?

Har du god og romslig økonomi og kanskje har nedbetalt mesteparten på boliglånet og vurderer å kjøpe fritidseiendom bør du vurdere et serielån. Dette fordi et serielån er billigere totalt sett over tid enn et annuitetslån.

Serielån egner seg ikke for alle da det gir en høyere utgift i starten av låneperioden men til gjengjeld blir den totale renteutgiften du betaler inn i lånets løpetid lavere. Du vil altså få en lavere rentekostnad på lånet ditt.

Uansett om du velger serielån eller annuitetslån vil lengden på nedbetalingstiden avgjøre hvor mye lånet koster deg totalt sett.  Lang nedbetalingstid gir en høyere totalkostnad da du bruker lengre tid på å betale renter.  Har du god økonomi -velg serielån med kort nedbetalingstid. 

Er du derimot usikker på fremtidig økonomi og arbeidssituasjon bør du velge annuitetslån med lang nedbetalingstid og heller justere nedbetalingstiden underveis i låneperioden.

Det er heller ingenting i veien for at du kan foreta ekstraordinære innbetalinger på lånet om du eksempelvis skulle motta arv eller lignende.

Hvor stor besparelse får du på et serielån kontra annuitetslån?

Om vi tar utgangspunkt i et ordinært boliglån på 5 milloner med en nedbetalingstid på 25 år og tenkt rente på 3% vil de totale rentekostnadene i lånets løpetid være 2.113.468 kroner.

Om du velger et annuitetslån.

Velger du derimot et serielån vil den totale rentekostnaden være 1.881.477 kroner.

Med utgangspunkt i eksemplet ovenfor vil du altså oppnå en total rente besparelse på ca. 232.000 kroner.

Artikkel – Hva er forskjellen på annuitetslån og serielån?

Hvordan regne ut serielån

Du kan benytte deg av kalkulatoren til Smarte Penger til å regne ut kostnader knyttet til ditt serielån.

Dette er et lån der banken tar sikkerhet i pant for å gi deg lånet. Et boliglån er et typisk lån som krever at du stiller med sikkerhet.

Skattefri inntekt refererer til inntekter som enkeltpersoner eller bedrifter mottar, men som ikke er underlagt beskatning av ulike grunner. Dette kan inkludere alt fra visse typer gaver og tilskudd til visse personlige inntekter. Skattefrie inntekter varierer fra land til land, og skattemyndighetene fastsetter hvilke typer inntekter som er unntatt fra beskatning.

Eksempler på skattefri inntekt:

Lønn opptil 6 000 kroner: Tar du ut lønn på 6 000 kroner eller mindre i løpet av ett år, er lønnen skattefri.

Gaver og arv: Ofte er gaver og arv skattefrie opp til en viss verdi. Dette gjør det enkelt for privatpersoner å motta økonomisk støtte fra familie eller venner uten å regne med skatt på disse midlene.

Boligsalg: I noen tilfeller kan gevinster fra salg av bolig være skattefrie opp til visse beløpsgrenser. Grunnen til det er å oppmuntre til eierskap av bolig og få flere til å oppgradere eller selge boligen.

Pensjoner og trygd: Visse former for trygd, pensjoner og alderspensjoner kan være skattefrie opp til en viss grense.

Friminutt og personalrabatter:  Noen arbeidsgivere tilbyr frynsegoder som lunsjfridager eller rabatter på produkter eller tjenester til deres ansatte. Disse kan også være skattefrie opp til visse beløpsgrenser.

Grense skattefri inntekt

Grensen for skattefri inntekt varierer avhengig av hvilken type inntekt. Når det gjelder lønn er det vanligvis grensen på 6000 kr per år som er skattefri. Les mer på skatteetaten hjemmeside for mer informasjon. https://www.skatteetaten.no/person/skatt/

Skattekortet gir veiledning til arbeidsgivere og andre inntektsgivere om hvor mye skatt som skal trekkes fra lønnen eller andre inntektskilder. Det er viktig å ha et nøyaktig skattekort for å unngå å betale for lite eller for mye skatt i løpet av året. Om du betaler for lite skatt i løpet av året vil du få en baksmell(restskatt) og må tilbakebetale penger. Om du betaler for mye i skatt vil du få dette tilbake. Dette reguleres av skatteetaten. Skattekortet er gyldig for ett kalenderår.

Når må man endre skattekortet?

Skattekortet brukes til å fastsette hvor mye skatt en person skal betale gjennom et helt år. Det er flere situasjoner der det kan være nødvendig å endre skattekortet i løpet av året. Dette kan inkludere endringer i inntekt, for eksempel ved bytte av jobb eller lønnsøkning, endringer i sivilstatus, som ekteskap eller skilsmisse, og store endringer i fradragsberettigede utgifter, for eksempel ved kjøp eller salg av bolig.

Å holde skattekortet oppdatert er viktig for å sikre at riktig skatt blir trukket gjennom året. Hvis skattekortet ikke blir endret når det er nødvendig, kan det føre til at en person betaler for mye eller for lite skatt.

Skattepliktig inntekt refererer til den inntekten en person eller virksomhet har tjent, og som er underlagt beskatning av skattemyndighetene. Med inntekt regnes for eksempel lønn, lønnskatt, renteinntekter, utbytte fra aksjer, eiendom gevinster og flere andre inntektsgenererende aktiviteter.

Skattepliktig inntekt eksempel

La oss se på et enkelt eksempel for å illustrere hva som regnes som skattepliktig inntekt. Anta at en person, Maria, har en fast jobb og tjener en årlig lønn på 400 000 kroner. I tillegg har hun investeringer i aksjemarkedet, og årlig mottar hun 20 000 kroner i avkastning fra disse investeringene.

I dette tilfellet vil Marias skattepliktige inntekt være summen av lønnen og avkastningen fra investeringene. Dermed blir hennes totale skattepliktige inntekt 420 000 kroner (400 000 kroner + 20 000 kroner). Skattepliktig inntekt danner grunnlaget for å beregne hvor mye skatt Maria skal betale i løpet av skatteåret.

Det er viktig å merke seg at skattereglene varierer, og det kan være forskjellige skatteregler for ulike typer inntekt. I tillegg kan det være fradrag og skattefordeler som påvirker den endelige skatten som skal betales.

En fastsatt verdi på en eiendom som gir eiendommens ligningsverdi og danner grunnlaget for eiendomsskatten. Skjøte: Et dokument som viser hvem som er eier av en eiendom.

Smålån er mindre lån, for eksempel kredittkortgjeld eller mindre forbrukslån. De fleste smålån har egne rentekostnader og avgifter knyttet til seg. Ved å samle flere smålån til ett større lån, via en refinansiering, kan man få bedre oversikt og lavere månedlige kostnader knyttet til lånet.

Spesiallån er en betegnelse som brukes for lån som gis til de som har økonomiske problemer, betalingsanmerkninger og inkasso/inkassosaker. For å få spesiallån er det krav om at du selv eller at noen nær deg kan stille med bolig eller annen fast eiendom som sikkerhet for lånet. Har du problemer med å få lån eller at du ikke får refinansiert, kan spesiallån være en løsning for å rydde opp i økonomien. På samme måte som med et refinansieringslån, kan du med et spesiallån få orden på økonomien. Det betyr at du får samlet gjelden din til ett lån istedenfor at du betaler på flere og ulike lån. Totalt sett vil du få en bedre rente, mindre utgifter og kun en bank å forholde deg til.

Styringsrenten fastsettes av Norges Bank og er det viktigste virkemiddelet for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi.

Styringsrenten i Norge defineres som renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp – en kvote.

Styringsrenten fastsettes åtte ganger i året av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fire ganger i året utgir Norges Bank en pengepolitisk rapport samtidig med offentliggjøring av styringsrentebeslutningen. Rapporten inkluderer en prognose for den fremtidige utviklingen i styringsrenten. Denne prognosen kalles også for rentebanen.

Styringsrenten og forventningene om den framtidige utviklingen i styringsrenten påvirker i første rekke rentene mellom banker og hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til sine kunder. Markedsrentene påvirker i sin tur kronekursen, prisene på verdipapirer, boligprisene og etterspørselen etter lån, forbruk og investeringer.

Styringsrenten fra Norges Bank kan også påvirke forventningene til fremtidig inflasjon og økonomisk utvikling. Endringer i styringsrenten virker med andre ord styrende på mange viktige størrelser i økonomien, derav navnet styringsrente. Endringer i styringsrenten har virkning fra første virkedag etter offentliggjøring av rentebeslutningen.

Kilde: Norges Bank – https://www.norges-bank.no

Hvordan påvirker styringsrenten deg?

Om styringsrenten settes opp vil normalt også bankene øke renten på dine lån. Settes den derimot ned vil lånene bli billigere. Rentenivået på styringsrenten påvirker direkte eller indirekte mange av de økonomiske beslutningene du må ta i hverdagen.

Har du mer sparepenger på konto enn gjeld vil høy styringsrente også gi deg mer renteinntekter på pengene dine. Har du derimot mer lån enn penger på konto vil effekten slå motsatt ut med høyere rentekostnader på lånet og lavere renteinntekter på sparepengene.

Enten du har mest sparepenger eller mest gjeld, betyr høyere rente at det blir mer attraktivt å spare penger fremfor å bruke dem. Ettersom de fleste av oss har mer lån enn sparepenger på konto, vil høyere rente normalt bidra til at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester går ned. Lav styringsrente vil derimot gi økt forbruk av varer og tjenester siden du vil ha mer å rutte med. Lønn og arbeid – Høy styringsrente vil etter hvert gi reduksjon i etterspørselen og medfører konsekvenser for bedriftene som produserer varer og tjenester. Det blir mindre lønnsomt å investere i økt kapasitet, og de trenger kanskje færre ansatte. I en slik situasjon blir det mindre aktuelt for bedriftene å gi store lønnstillegg.

Lavere lønnsvekst og lavere etterspørsel vil etter hvert bidra til at prisveksten på varer og tjenester blir lavere. Motsatt effekt får man ved lav styringsrente noe vi har hatt i Norge de siste årene.  Denne omstillingen kan dermed bli problematisk på mange måter.

Utenlandshandel og ferie – Rentenivået har også innvirkning på valutakursen. Om Norges Bank setter styringsrenten opp, mens andre lands sentralbanker velger å holde sine styringsrenter i ro, blir det mer gunstig for investorer i valutamarkedet å eie norske kroner. Det kan føre til at den norske kronen styrker seg. Med styrket kronekurs blir varene og tjenestene du kjøper fra utlandet, billigere. Det blir dessuten billigere for deg å reise på ferie i utlandet.

Ved økning i styringsrenten blir også norske varer dyrere i utlandet, og bedrifter i Norge som i stor grad lever av eksport vil kunne oppleve lavere lønnsomhet og redusert etterspørsel etter sine varer og tjenester. På denne måten påvirker sentralbankens styringsrente privatøkonomien til hver enkelt av oss og økonomien samlet sett.

Kilde: Norges Bank – https://www.norges-bank.no/kunnskapsbanken/styringsrenten/hvordan-pavirker-styringsrenten-deg/

En takst gjøres av en takstmann , og taksten er en vurdering av hva en bolig kan bli solgt for. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og boliger kan bli solgt for mer eller mindre enn taksten.

En takstmann gjør en skjønnsmessig vurdering av hva en bolig kan bli solgt.

Dette er en avgrenset tidsperiode. Et år kan for eksempel være delt opp i fire terminer, det vil si hver termin varer i tre måneder. Og, terminen er ofte knyttet opp mot en forfallsdato/en frist. Det vil si at et beløp skal betales fire ganger i året, for eksempel

Definisjonen på terminbeløp er kort og godt summen av renter, avdrag< og termingebyr du betaler på lånet hver termin.  Oftest belastes lån med 12 terminer i året og det vil da si det du skal betale hver måned.

Øker f. eks renten på lånet vil dette føre til et høyere terminbeløp.

Har du et fleksibelt lån eller boligkreditt kan du til en viss grad bestemme avdragsdelen selv men du må betale renter og gebyrer.

Kommer du i en vanskelig økonomisk situasjon ved inntektstap, permittering eller lignende kan det være hensiktsmessig å be banken din om en avdragsfri periode hvilket betyr at du i denne perioden kun betaler renter og termingebyr men vær klar over at du da forlenger nedbetalingen av selve lånet.

Forskjellen mellom terminbeløp og avdrag forklares slik:

Avdrag er nedbetaling på selve lånet mens terminbeløp er summen av avdrag, renter og termingebyr.

Termingebyr er et beløp banken tar månedlig for å dekke kostnader til administrering av lånet og det ligger normalt på mellom 35 og 70 kroner.

Hvordan regne ut terminbeløp?

Enkelt forklart er dette summen av avdrag (det du faktisk nedbetaler på selve lånet hver måned), renter og termingebyr. Avdrag + renter + termingebyr = terminbeløp

I eksemplet ovenfor er det tatt utgangspunkt i et annuitetslån som er den mest utbredte låneformen. Hva er et annuitetslån? Vi gir deg definisjonen?

Noe mer komplisert blir det om vi snakker om et serielån. 
Hva er definisjonen på et serielån? Vi har svaret!

Dette er et gebyr du betaler i tillegg til rente og det månedlige avdraget på lånet ditt. Gebyret skal i hovedsak dekke administrasjonskostnadene på lånet.

Sikkerhet er eiendeler som stilles for å få bedre lånebetingelser. De vanligste formene for tilleggssikkerhet er kausjon og sikkerhet i annen eiendom. Kausjon innebærer at noen andre enn den som har tatt opp lånet (kausjonist) blir ansvarlig for å betale lånet ditt om det viser seg at du ikke klarer det selv. Sikkerhet i annen eiendom betyr at banken får pant i en annen eiendom i tillegg til den du allerede har stilt som sikkerhet.

Tinglysing er en offentlig registrering og kunngjøring av en avtale om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, ulike  typer løsøre, arv- og gavedisposisjoner, samt ektepakter og eventuelt samboer og partnerskapskontrakter. Det er videre vanlig å tinglyse festeavtaler, veiretter osv.

Å tinglyse medfører også en avgift som kalles tinglysningsgebyr. Ved kjøp av eiendom og motorkjøretøy hvor man låner penger til kjøpet krever bankene at det tinglyses et pant i offentlig tinglysningsregister som eiendomsregisteret, grunnboka, motorvognregisteret og løsøreregisteret. Et slikt pant benevnes som et pantedokument og vil sikre partene og avtalen som er inngått.

Tinglysning av eiendom.

Det er viktig å tinglyse eiendomsrett, festeavtale og også andre rettigheter og servitutter til en eiendom. På den måten blir rettighetene et rettsvern hvilket i praksis betyr at du beskytter eierskapet eller rettigheten din mot andre som kan påberope seg å ha den samme rettigheten.

Kjøper man en eiendom er det faktisk nødvendig å tinglyse eiendomsoverdragelsen (kjøpet) i grunnboken. På denne måten sikrer man sine rettigheter til eiendommen.

Så snart tinglysningen er gjennomført og registrert i grunnboken som er et offentlig register kan hvem som helst få informasjon om hvem som er registrert som hjemmelshaver til eiendommen. En tinglysning gir deg kort og godt et gyldig uomtvistelig rettsvern.

Foruten å gi rettsvern vil en tinglysning gi gode holdepunkter for hva rettighetene faktisk inneholder. Det er ikke uvanlig at avtaler kommer på avveie, man har glemt hvor man har de arkivert, husker ikke hva som ble avtalt osv. Er imidlertid rettigheten, festeavtalen eller andre avtaler tinglyst kan den enkelt og greit bestilles fra Statens Kartverk. Link finner du her: https://kartverket.no/eiendom/bestille-fra-grunnboken

*Ved kjøp av motorvogn er prinsippet det samme. Her registreres imidlertid eierskapet til kjøretøyet i Motorvognregisteret.

Hvordan tinglyse eiendom?

Når et skjøte er klart for tinglysning skal to eksemplarer sendes inn til Kartverket. Les mer på link her til kartverket.no https://kartverket.no/eiendom/overfore-eiendom

Du må enten sende det originale skjøtet og en kopi eller to originale. Benytter du en eiendomsmegler eller advokat, noe som er det mest vanlige vil disse ta seg av dette for deg.  Etter tinglysning vil det originale skjøtet bli returnert i bekreftet versjon til innsender.

Kilde: Kartverket.

Tinglysning av avtaler:

Hvorfor er det lurt å tinglyse viktige avtaler? Ved å tinglyse avtaler gir man kort fortalt rettsvern overfor utenforstående.  Kjøper man for eksempel en eiendom hvor naboeiendommen har en tinglyst veirett over din eiendom må du som kjøper faktisk respektere denne rettigheten selv om du kanskje ikke var kjent med denne informasjonen på forhånd.

Det er derfor viktig at du undersøker slike ting før du erhverver (kjøper) en eiendom eller rett og slett foretar en grundig sjekk i registre som Kartverket, Grunnboka og andre offentlige registre.  Benytter du deg av eiendomsmegler eller advokat pålegges ansvaret for å sjekke eventuelle tinglyste avtaler disse.

Dette betyr det samme som forbrukslån og lån uten sikkerhet. Usikrede lån har større risiko sammenlignet med sikrede lån og har derfor høyere rente.

Når du søker om refinansiering og refiansieringslån vil du motta en utbetalingsfullmakt sammen med lånepapirene. Dette er et dokument som gir banken rett til/fullmakt til å nedbetale dine gamle lån, og samle alt i ett lån hos denne banken.