hva er styringsrente?

Styringsrenten fastsettes av Norges Bank og er det viktigste virkemiddelet for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi.

Styringsrenten i Norge defineres som renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp – en kvote.

Styringsrenten fastsettes åtte ganger i året av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fire ganger i året utgir Norges Bank en pengepolitisk rapport samtidig med offentliggjøring av styringsrentebeslutningen. Rapporten inkluderer en prognose for den fremtidige utviklingen i styringsrenten. Denne prognosen kalles også for rentebanen.

Styringsrenten og forventningene om den framtidige utviklingen i styringsrenten påvirker i første rekke rentene mellom banker og hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til sine kunder. Markedsrentene påvirker i sin tur kronekursen, prisene på verdipapirer, boligprisene og etterspørselen etter lån, forbruk og investeringer.

Styringsrenten fra Norges Bank kan også påvirke forventningene til fremtidig inflasjon og økonomisk utvikling. Endringer i styringsrenten virker med andre ord styrende på mange viktige størrelser i økonomien, derav navnet styringsrente. Endringer i styringsrenten har virkning fra første virkedag etter offentliggjøring av rentebeslutningen.

Kilde: Norges Bank — https://www.norges-bank.no

Hvordan påvirker styringsrenten deg?

Om styringsrenten settes opp vil normalt også bankene øke renten på dine lån. Settes den derimot ned vil lånene bli billigere. Rentenivået på styringsrenten påvirker direkte eller indirekte mange av de økonomiske beslutningene du må ta i hverdagen.

Har du mer sparepenger på konto enn gjeld vil høy styringsrente også gi deg mer renteinntekter på pengene dine. Har du derimot mer lån enn penger på konto vil effekten slå motsatt ut med høyere rentekostnader på lånet og lavere renteinntekter på sparepengene.

Enten du har mest sparepenger eller mest gjeld, betyr høyere rente at det blir mer attraktivt å spare penger fremfor å bruke dem. Ettersom de fleste av oss har mer lån enn sparepenger på konto, vil høyere rente normalt bidra til at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester går ned. Lav styringsrente vil derimot gi økt forbruk av varer og tjenester siden du vil ha mer å rutte med. Lønn og arbeid — Høy styringsrente vil etter hvert gi reduksjon i etterspørselen og medfører konsekvenser for bedriftene som produserer varer og tjenester. Det blir mindre lønnsomt å investere i økt kapasitet, og de trenger kanskje færre ansatte. I en slik situasjon blir det mindre aktuelt for bedriftene å gi store lønnstillegg.

Lavere lønnsvekst og lavere etterspørsel vil etter hvert bidra til at prisveksten på varer og tjenester blir lavere. Motsatt effekt får man ved lav styringsrente noe vi har hatt i Norge de siste årene.  Denne omstillingen kan dermed bli problematisk på mange måter.

Utenlandshandel og ferie — Rentenivået har også innvirkning på valutakursen. Om Norges Bank setter styringsrenten opp, mens andre lands sentralbanker velger å holde sine styringsrenter i ro, blir det mer gunstig for investorer i valutamarkedet å eie norske kroner. Det kan føre til at den norske kronen styrker seg. Med styrket kronekurs blir varene og tjenestene du kjøper fra utlandet, billigere. Det blir dessuten billigere for deg å reise på ferie i utlandet.

Ved økning i styringsrenten blir også norske varer dyrere i utlandet, og bedrifter i Norge som i stor grad lever av eksport vil kunne oppleve lavere lønnsomhet og redusert etterspørsel etter sine varer og tjenester. På denne måten påvirker sentralbankens styringsrente privatøkonomien til hver enkelt av oss og økonomien samlet sett.

Kilde: Norges Bank — https://www.norges-bank.no/kunnskapsbanken/styringsrenten/hvordan-pavirker-styringsrenten-deg/