Likviditet

Hva er definisjonen på likviditet?

Likviditet betyr betalingsevne.  Har du god likviditet enten som privatperson eller i et selskap betyr det kort og godt at du til enhver tid har midler til å betale dine regninger og forpliktelser til forfall.

God likviditet

Eksempelvis kan man si at en privat person eller firma  som har en buffer i form av en sparekonto vil ha en god likviditet og dermed står rustet til å takle uforutsette utgifter som oppstår når vaskemaskinen eller kjøleskapet ryker uventet eller at du får en ekstra kostnad på bilen. Vi anbefaler derfor sterkt å sette av penger på en sparekonto hver måned. 

Dårlig likviditet

En person som ikke har oppsparte midler og tømmer lønnskontoen hver måned har dårlig likviditet og dermed kan få store problemer ved uforutsette utgifter som tannlegeregning, svingninger i inntekter om du har provisjonsbasert lønn eller blir permittert eller i verste fall blir arbeidsledig.

Et selskap som har en reserve i form av egenkapital og bufferkonto vil stå bedre rustet og dermed ha en bedre likviditet og økonomisk styrke enn et selskap som mangler dette.  Har selskapet mye utestående betalinger hos sine kunder og disse pengene ikke kommer inn til forfall enten grunnet konkurs eller dårlig likviditet og økonomisk kontroll vil selskapet selv komme i en situasjon hvor likviditeten blir dårlig og man vil få problemer med å betjene løpende kostnader.

Eksempel på likvide midler

Likviditet er et uttrykk for om det er nok penger tilgjengelig til å dekke faste, løpende og uforutsette kostnader. Eksempel på likvide midler kan være sparepenger og kontanter.

Fondskonto og børsnoterte aksjer kan også regnes som likvide midler da de enkelt kan selges og dermed omgjøres til kontanter.

Å ta opp et forbrukslån eller et kredittkort for å dekke opp for likvide midler kan i visse tilfeller være en løsning men da MÅ man være sikker på at dette kan gjøres opp og innfris innen rimelig tid.  I motsatt fall frarådes dette på det sterkeste da det kan forverre din økonomiske situasjon og dermed likviditet betraktelig.

Råd for likviditet

For å oppnå kontroll og dermed til enhver tid kunne være mest mulig likvid anbefaler vi i Motty AS følgende:

• Sett opp et budsjett over faste og løpende kostnader som husleie, alle typer lån og kreditter, forsikringer, matbudsjett, barnehage, bilkostnader, strømutgifter, abonnement som aviser, blader, TV/streaming osv……
• Opprett en sparekonto og sett inn et fast beløp hver måned med direkte trekk fra lønnskonto.
• Viser det seg at utgiftene er større enn eller tilnærmet lik inntektene har du dårlig likviditet og bør dermed raskest mulig gjøre tiltak.

Disse tiltakene kan være følgende:

• Si opp abonnement du strengt tatt ikke trenger.
• Ta en runde med forsikringsselskapet og sjekk om du kan få billigere forsikringer enten i selskapet du allerede har eller gå en runde med andre forsikringsselskap.
• Få en oversikt over dine forbrukslån og kredittkort og se om du kan få samlet de ved en refinansiering og dermed få redusert kostnadene. Her kan det være mye å spare både på rente og ikke minst termingebyr og fakturagebyr. Eier du bolig med ledig sikkerhet kan det være lønnsomt å samle kort og forbrukslån med sikkerhet i boligen og dermed oppnå betydelig lavere rente.
• Sett opp et matbudsjett og gjør innkjøp en gang i uken fremfor småhandling hver dag.
• Sjekk mobilabonnement om det kan være noe å spare på å bytte abonnement eller mobil selskap.
• Er du på etterskudd med lån, snakk med banken og sjekk om du kan få forlenget betalingstiden og dermed få lavere terminbeløp eller om det finnes andre løsninger.
• Er du gift, samboer eller lever i partnerskap er det viktig at dere snakker sammen og er samstemte for å finne en løsning. Å lukke øynene og fortrenge en vanskelig økonomisk situasjon vil raskt forverre situasjonen og likviditeten og kan fort ende opp i at man i verste fall blir erklært insolvent som betyr betalingsudyktig og ender opp i personlig konkurs hvor alle eiendeler inkludert bolig, bil og annet vil bli overført et konkursbo og solgt eller auksjonert bort for å dekke opp ubetalte krav. Personlig konkurs er altså “siste utvei¨ om man over tid har slitt med å dekke sine utgifter og kostnader. Les gjerne mer ved å klikke på link til Konkursrådet.

Likviditetsgrad 1 og 2

For selskap snakker man ofte om likviditetsgrad hvilket gjenspeiler hvor god likviditeten i selskapet er.  Vi har likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2.

Sjekker man for eksempel et selskap på regnskapstjenester som https://proff.no er det likviditetsgrad 1 som oppgis i nøkkeltallene for bedriften.

Likviditetsgrad 1 er kort og godt forholdet mellom bedriftens omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

For å regne ut ut dette trenger vi da å vite summen av omløpsmidlene og den kortsiktige gjelden. Omløpsmidler forstås her med kontanter og andre eiendeler som raskt kan omsettes og dermed omgjøres til kontanter mens kortsiktig gjeld forstås som gjeld som kan gjøres opp innen 1 år.

I likviditetsgrad 2 regnes ikke verdien av varelageret inn som omløpsmidler og anses derfor ikke som raskt omsettelig verdi.

Formel for utregning av likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Viser balanseregnskapet at summen av omløpsmidler er 2.860.000 kroner og den kortsiktige gjelden i selskapet er 2.810.000 kroner. Likviditetsgrad 1 blir da som følger:

2.860.000 / 2.810.000 = 1,02.

Bedriftsøkonomisk sett heter det seg at likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2 mens kilder som regnskapsregisteret Proff.no sier at under 1 er ikke tilfredsstillende, over 1 som tilfredsstillende, over 1,5 som god og over 2 som meget god.

Formel for utregning av likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler — varelager) / kortsiktig gjeld.

Vi benytter de samme tallene som ovenfor men tar hensyn til en varelager verdi på 625.300 kroner.

Likviditetsgrad 2 blir da ( 2.860.000 — 625.300) / 2.810.000 = 0,79

Bedriftsøkonomisk sett sier man at likviditetsgrad 2 bør være høyere enn 1 for å regnes som god.