Skip to content

Vartojimo Paskola

Kreipkitės dėl paskolos. Gaukite papildomų lėšų, kai atsiranda didelių ar nenumatytų išlaidų.

Skaityti Daugiau

Refinansavimas

Refinansavimo dėka galite sujungti daug brangių paskolų į vieną pigesnę ir atsikratyti kredito kortelių skolos. Sutvarkykite savo finansus refinansuodami – su užstatu ar be jo.

Skaityti Daugiau

Kredito kortelė

Naudodami kredito kortelę gaukite papildomų lėšų bet kokiam tikslui. Susipažinkite su kredito kortelių privalumais.

Skaityti Daugiau

Būsto paskola

Jei turite būstą, galite kreiptis dėl paskolos su užstatu. Taip galite gauti daug mažesnes palūkanas ir ilgesnį grąžinimo terminą nei su paskola be užstato.

Skaityti daugiau

Heading

Lorem ipsum dolor itu it et al dolor ipsum.

Kontaktai

Motty gausite profesionalią pagalbą. Mūsų patarėjai padės Jums susitvarkyti finansus, atsižvelgdami į Jūsų poreikius. Užsiregistruokite neįpareigojančiam pokalbiui.

Skaityti Daugiau

Heading

Lorem ipsum dolor itu it et al dolor ipsum.

Alt du trenger å vite om lønn

Lønn er et bredt tema, og det er mye å sette seg inn i. Hva slags stilling du har, arbeidsplassens lønnsvilkår og hvilke spesifikke avtaler du og arbeidsgiver har er ting som påvirker din lønnsutbetaling. Dette er svært varierende, og det er absolutt lurt å ha oversikt over sine lønnsbetingelser. Derfor går vi gjennom en mengde aspekter i denne artikkelen!

I Norge opereres det ikke med generell minstelønn. Lønnen blir avtalt mellom deg og arbeidsgiver og skrives ned i den skriftlige arbeidsavtalen. I arbeidsavtalen nedtegnes også andre vilkår knyttet til lønnen, om det ikke poengteres i andre avtaler eller i tariffavtalen om arbeidsstedet følger tariff.

Hva er egentlig lønn?

Kort og konkret fortalt så er lønn penger du mottar fra arbeidsgiver for arbeidsinnsatsen du legger inn i jobben din. For mange er summen du får inn på kontoen din hver måned fastsatt, mens andre mottar varierende summer. Som oftest består lønnen din av en grunnlønn i tillegg til eventuelle godtgjørelser. Fra arbeidsgivers og bedriftens perspektiv kalles lønn gjerne for personalkostnad.

Fastlønn eller timelønn

Forskjellen mellom fastlønn og timelønn er at fastlønn er en fast bestemt utbetaling hver måned. Da er enten månedslønnen eller årslønnen fastsatt skriftlig i arbeidsavtalen. Timelønn innebærer at utbetalt lønn varierer ut ifra hvor mange timer du jobber. Det som er fastsatt i arbeidsavtalen er hva timeslønnen din er.

Det er vanlig at timebasert lønn brukes når du er deltidsansatt eller har varierende arbeidstid og arbeidsmengde. Fastlønn gjelder oftere de som har heltidsstillinger eller en fast stillingsprosent. Det er også flere som har ordninger hvor man får utbetalt et fast beløp hver måned, men får utbetalt ekstra for blant annet overtidsarbeid eller provisjon.

Det kan være nyttig å påpeke at banker og kreditorer ofte vil se det som en fordel at du har en fast lønn hver måned, slik at du har en fast inntekt. Det kan være gunstig når du for eksempel skal søke lån.

Hva er nettolønn og bruttolønn?

To andre begreper som brukes når man snakker om lønn er nettolønn og bruttolønn. Forskjellen på de to er at bruttolønn er det du tjener før fratrekk av skatt og avgifter, mens nettolønn er det du faktisk får utbetalt.

Bruttolønnen er summen som står skrevet i arbeidsavtalen din hvis du har fastlønn. Den defineres gjerne i månedlig lønn eller hva du tjener totalt på ett år. Når du trekker fra summen du betaler i skatt hver måned og eventuelle andre avgifter (for eksempel trekk for lunsj) sitter du igjen med nettolønnen.

Gjennomsnittlig lønn i Norge

I Norge ligger gjennomsnittlig lønn på 610.000 kr i året, 50.790 kr i måneden (2021). Det er regnet frem av SSB basert på heltidsansattes lønn og en utregning av hva deltidsansattes lønn hadde vært om de jobbet heltid. Flere påpeker at gjennomsnittslønn ikke er en spesielt god indikasjon på lønn i Norge. Det er fordi over halvparten av befolkningen faktisk tjener under gjennomsnittet. Grunnen til dette er at det er noen få i spesifikke yrker og stillinger som tjener veldig mye. Det vil bidra til å trekke gjennomsnittet opp.

Det er også veldig mange faktorer som påvirker hva du tjener. For det første varierer lønnen fra yrke til yrke. Alderen din, hvor lang erfaring du har og arbeidsmengden er ting som også har noe å si for hvor mye du vil tjene. Derfor vil ikke nødvendigvis gjennomsnittet på landsbasis gi en korrekt indikasjon i seg selv når det kommer til hva du kan forvente å tjene.

Å se på medianen for månedslønn vil man få et litt annerledes bilde av lønnsnivået i Norge. Medianen i 2021 ligger på 45.830 kr i måneden, som blir ca 550.000 kr i året. Det er nesten 50.000 kr lavere i årslønn enn ved å se på gjennomsnittet.

Hvordan regne ut årslønn med fastlønn?

Når du har en fast lønn utbetales den gjerne på månedlig basis. Å regne ut årslønn fra fastlønn gjøres derfor relativt enkelt ved å gange månedslønnen med 12. I den beregningen tas det generelt sett høyde for 4-5 uker ferie med fratrekk i lønn hvor det heller utbetales feriepenger.

Timelønn til årslønn

Hvis du jobber fulltid, men er timebetalt kan du gange timelønnen med 1950 for å finne årslønnen. Dette er riktig utregning om du jobber 7,5 timers arbeidsdager og 5 dagers arbeidsuker. Hvis du jobber deltid finner du årslønnen din ved å gange timelønnen din med antall timer du jobber i løpet av året.

Permittering og lønn ved permittering

Når man av ulike grunner permitteres fra jobben sin er det fastsatte regler rundt lønn. For det første skal en permittering varsles om minst to uker i forveien. Perioden fra permitteringen annonseres til den begynner (varslingsperioden) skal arbeidsgiver betale lønn som vanlig.

Når permitteringen begynner går du inn i det som kalles “Arbeidsgiverperiode 1”. Det er 15 arbeidsdager hvor du har krav på lønn fra arbeidsgiver. Du har krav på 15 lønnede dager totalt, så sykefravær, eventuell ferie og helligdager vil forskyve arbeidsgiverperioden. Du skal ha betalt for 15 dager du vanligvis ville jobbet. Om du er deltidsansatt blir det beregnet hvor mye du hadde tjent på en gjennomsnittlig dag, og betalt deretter.

Hvis du kun permitteres delvis så skal arbeidsgiverperioden legges sammen slik at du får betalt for 15 arbeidsdager med permittering. Hvis du blir 50 % permittert vil du dermed få en arbeidsgiverperiode på 30 dager i stede for 15, fordi du jobber halve tiden.

Det er likevel noen tilfeller hvor du ikke har krav på lønn fra arbeidsgiver de 15 første dagene av permitteringsperioden. Hvis det er brann, ulykker eller andre naturkatastrofer osv som fører til permitteringen så gjelder ikke arbeidsgiverperioden.

Etter de første 15 vanlige arbeidsdagene med permittering kan du søke om dagpenger fra NAV. Det er imidlertid ulike krav som stilles til din livssituasjon for at du skal være kvalifisert til dagpenger.

Lønnsøkning – hva er vanlig?

Når man snakker om lønnsøkning og lønnsoppgjør kan man se på de individuelle lønnsforhandlingene du som arbeidstaker har med arbeidsgiver, lokale forhandlinger på arbeidsplassen eller overordnede forhandlinger som involverer flere bedrifter eller bransjer. Man kan også ta for seg det årlige lønnsoppgjøret som påvirker bedrifter som er omfattet av tariffavtaler. I det er årlige lønnsoppgjøret forhandles det om rammene for lønnsjusteringer som skal stadfestes i tariffavtalen.

Individuell forhandling om lønnsøkning er en personlig diskusjon mellom deg og din leder, og baserer se på din rolle, dine arbeidsoppgaver og prestasjoner på arbeidsplassen. Derfor er det vanskelig å si noe generelt om hva rammene for individuell lønnsøkning er. Det finnes ingen øvre grense for hva du kan be om. Situasjoner hvor lønnsforhandlinger er vanlig er ved endring i stilling eller ansvarsområder.

Det sentrale lønnsoppgjøret som justerer lønnen på tvers av bedrifter og bransjer. Det er gjeldende for bedrifter som følger tariff. Lønnsforhandlingene gjøres på våren, og deretter må bedriftene ta vurderinger på hvordan de individuelt justerer lønnen. De rammene lønnsoppgjøret kommer frem til er i hovedsak føringer og et rammeverk for den faktiske økningen. De siste årene har lønnsveksten som fastslått i lønnsoppgjøret ligget på opp mot 4,2 %. Det ligger gjerne mellom 3–4 %. Det betyr ikke at du automatisk får utbetalt 4 % mer i lønn, dette er generelle rammer, og du må dessuten ta høyde for inflasjon. I flere tilfeller har inflasjonen vært så høy at man i realiteten bare har økt i underkant av 1 %.

Konklusjon

Lønn er et evigvarende tema som stadig reiser nye spørsmål. Det er en viktig del av yrkeslivet ditt, og noe det er viktig å ha et bevisst forhold til. Ved å være klar over faktorene vi har gått gjennom i denne guiden vil du forhåpentligvis ha mer oversikt over hva som påvirker din lønn og hvordan du kan regne ut dine utbetalinger.

Sara Carlsson

Les mer om Sara

Del denne guiden

Naudingi straipsniai

Būsto paskola Norvegijoje – viskas, ką turite žinoti

Būsto paskola Norvegijoje – tai puikus sprendimas, asmenims, gyvenantiems fiordų šalyje ir planuojantiems ten įsikurti ilgesniam laikui. Buto nuoma siejasi su didelėmis išlaidomis, todėl verta apsvarstyti finansiškai palankesnį variantą. Būsto paskola dirbantiems Norvegijoje – tai šansas išpildyti svajonę apie nuosavą būstą fiordų apsupty. Patikrinkite, kaip reikia pateikti paraišką, kokius reikalavimus atitikti ir ką daryti, jei bankai atsisako paskolą suteikti.

Paskola automobiliui Norvegijoje – ką verta žinoti?

Naujo automobilio pirkimas – tai džiaugsmingas, tačiau visai nelengvas gyvenimo įvykis. Teisės normų, draudimo rūšių ar teisinių kabliukų gausoje yra lengva pasimesti. Automobilio pirkimas dažnai taip pat yra susijęs su automobilio paskolos paėmimu, kas papildomai komplikuoja situaciją. Kokias pasirinkimo galimybes turite fiordų šalyje? Šiame straipsnyje sužinosite viską apie paskolas automobiliui Norvegijoje.

Rodyti daugiau straipsnių